trening

Mange pasienter med type 2-diabetes har også iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt eller angina). Trening kan forbedre oksygenopptaket og redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom for personer med diabetes, og en kombinasjon av styrke- og utholdenhetstrening kan være mest effektivt for å senke blodsukkeret. Imidlertid har få tidligere studier undersøkt effekten av trening for pasienter som har både type 2-diabetes og etablert iskemisk hjertesykdom, men nå har forskere i Oslo fulgt mer enn 100 slike pasienter gjennom et helt år.

Forbedret ikke langtidsblodsukker

Deltakerne ble tilfeldig fordelt til enten trening eller vanlig oppfølging fra legen sin. Treningsprogrammet i intervensjonsgruppa bestod av tre økter på til sammen 150 minutter hver uke, deriblant to gruppebaserte økter veiledet av to faste instruktører. Programmet var utarbeidet i samarbeid med Norges idrettshøgskole, og bestod av både høyintensiv intervalltrening, mer moderat kondisjonstrening, og styrkeøvelser med frivekter for de store muskelgruppene.

52 av 69 pasienter i treningsgruppa fullførte mer enn 40 % av den planlagte treninga, og ble inkludert i analysene etter ett år. Langtidsblodsukkeret (HbA1c) i treningsgruppa hadde blitt redusert med 0,25 prosentpoeng etter treningsperioden, og reduksjonen var størst blant pasientene som hadde høyest HbA1c før treningsperioden. Reduksjonen var imidlertid ikke statistisk signifikant, og endringene var heller ikke signifikant forskjellig fra deltakerne i kontrollgruppa. Det samme gjaldt endringer i fastende blodsukker og insulinresistens.

Minimale endringer i oksygenopptaket

Verken vekt, midjemål, medisinbruk for diabetes eller energiinntak endret seg ulikt i to de gruppene gjennom studieperioden. De som trente opplevde heller ingen store forbedringer i det maksimale oksygenopptaket sitt etter ett år, men oksygenopptaket tenderte til å ha forbedret seg mer enn i kontrollgruppa. De som hadde lavest oksygenopptak da treningsperioden startet, opplevde større forbedring enn de som hadde bedre kondisjon.

Funnene fra studien er i tråd med enkelte tidligere studier som indikerer at pasienter som har både diabetes og koronar hjertesykdom kan ha mindre effekt av livsstilsendringer og intensiv blodsukkerkontroll enn diabetespasienter uten hjertesykdom. Forskerne utelukker likevel ikke at den manglende effekten av trening på blodsukker og oksygenopptak skyldes at mange av deltakerne gjennomførte færre treningsøkter enn forventet. En del fikk muskel- og skjelettplager eller andre problemer som gjorde at de måtte ta kortere eller lengre pauser fra treninga, og bare 21 av dem deltok på 70 % eller mer av de oppsatte treningsøktene. Dessuten hadde deltakerne relativt godt kontrollert langtidsblodsukker da studien startet, noe som reduserte potensialet for forbedringer.

Fant treningseffekt ved mindre komplisert sykdom

Forskerne delte også pasientene i to undergrupper, hvor den ene hadde makrovaskulære komplikasjoner av diabetes og/eller tidligere akutt hjerteinfarkt. Denne gruppa ble definert som «avansert vaskulær sykdom», og hos gruppa som ikke hadde avansert vaskulær sykdom så forskerne både forbedret langtidsblodsukker og økt maksimalt oksygenopptak etter ett år med trening sammenlignet med kontrollgruppa. Disse funnene indikerer at graden av vaskulær sykdom kan være avgjørende for treningseffekten for diabetespasienter som også har koronar hjertesykdom.

Selv om oksygenopptaket ikke økte signifikant i treningsgruppa som helhet, så forskerne at to andre mål på treningsprestasjon (tid til utmattelse og ventilatorisk terskel) forbedret seg signifikant etter treningsperioden. Disse funnene indikerer at trening vil være gunstig og klinisk relevant for denne pasientgruppa med tanke på å øke arbeidskapasiteten til å gjennomføre dagligdagse aktiviteter. Lav ventilatorisk terskel er dessuten forbundet med økt risiko for tidlig død og komplikasjoner etter kirurgi.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply