ESC Haugaa Vollan quiz

ESC-kongressen 2015 i London samlet omtrent 35.000 deltakere, noe som gjør det til den største kongressen som noen sinne er arrangert i den britiske hovedstaden. Flere hundre av de som var til stede var nordmenn, og svært mange av dem bidro med presentasjon av egen forskning. I tillegg deltok norske hjerte- og karspesialister med ekspertinnlegg under symposier, debatter og de øvrige sesjonene på kongressen.

UNIKARD har nå samlet alle norske ekspertbidrag på ESC-kongressen i fire saker på hjemmesiden. Det er lagt ved lenke til videoopptak og powerpoint-presentasjoner av samtlige sesjoner. Egne saker som tar for seg alle norske enkeltstudier som ble presentert i løpet av kongressen vil dessuten bli publisert de kommende dagene og ukene.

Les om de norske bidragene på de øvrige dagene av kongressen her:
Lørdag 29. august
Søndag 31. august
Tirsdag 1. september

Mandag 31. august

07.52 – 08.15: Ballongangioplastikk av pulmonalårene – en god løsning for pasienter som ikke kan opereres?

En betydelig andel pasienter med kronisk forhøyet blodtrykk i lungekretsløpet (pulmonal hypertensjon) kan av ulike grunner ikke opereres og er derfor avhengig av andre behandlingmetoder. Ballongangioplastikk er en av mulighetene, noe som innebærer å føre inn et kateter med en ballong som blåses opp inne i de trange blodårene slik at de utvider seg. Arne Kristian Andreassen fra Oslo universitetssykehus redegjorde for de positive effektene av metoden i sitt foredrag under frokostsesjonen på tredje dag av ESC-kongressen.

Balloon pulmonary angioplasty improves hemodynamics, functional capacity and right ventricular function

Arne K. Andreassen, OUS

Se video og last ned tilhørende PDF her

08.52 – 09.15: Hypertensiv hjertesykdom hos kvinner og menn

Eva Gerdts fra Universitetet i Bergen hadde et innlegg om de svekkelsene og endringene som kan oppstå i hjertet som følge av høyt blodtrykk, og om forskjeller mellom kvinner og menn. Inntil 90 % av pasienter med svært forhøyet blodtrykk har hypertrofisk venstre ventrikkel, mens det også er vanlig med dilatert venstre forkammer, endringer i hjertets geometri og svekkelser av både den systoliske og diastoliske hjertefunksjonen. Gerdts viste blant annet at slik hypertensiv hjertesykdom er vanlig blant både menn og kvinner til tross for moderne blodtrykkssenkende behandling, og at sykdommene er forbundet med svekket prognose.

Se video og last ned tilhørende PDF her

Eva Gerdts, UiB, om hypertensiv hjertesykdom blant kvinner og menn.

Eva Gerdts, UiB, om hypertensiv hjertesykdom blant kvinner og menn.

09.37 – 10.00: Atrieflimmer: Risikofaktor eller trigger for hjertesvikt

Kristian Wachtell representerte også Oslo universitetssykehus på ESC-kongressen, og i samme sesjon som Gerdts holdt han en presentasjon om sammenhengen mellom høyt blodtrykk, atrieflimmer og hjertesvikt. Hos pasienter med høyt blodtrykk og hypertrofisk venstre ventrikkel er atrieflimmer assosiert med økt risiko for hjertesvikt i større grad enn hjertesvikt er assosiert med økt risiko for atrieflimmer, og Wachtell konkluderte med at atrieflimmer mest sannsynlig er en risikomarkør for fremskridende sykdom på veien mot hjertesvikt.

Most likely, in hypertensive patients, atrial fibrillation is a marker of progressive disease.

Kristian Wachtell, OUS

Se video og last ned tilhørende PDF her

11.00 – 12.30: Plutselig hjertedød i Norge + mini-quiz

Den timelange sesjonen om plutselig hjertedød i Norge ble ledet av Kristina Hermann Haugaa fra Oslo universitetssykehus og Gaute Vollan fra Haukeland universitetssykehus. Sesjonen handlet blant annet om retningslinjene for implantering av hjertestarter hos personer som er disponert for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og plutselig hjertestans.

I første del presenterte Hanne Bjørnstad fra Nordlandssykehuset i Bodø et case bestående av tre personer i samme familie. En ung gutt ble funnet bevisstløs på gulvet av broren sin i 2006, og undersøkelsene viste at han hadde lang QT-tid syndrom. Han fikk behandling med betablokkere, men to måneder senere ble gutten funnet død i senga si. Både broren og mora til gutten ble gentestet og fikk påvist samme genetiske mutasjon, og begge har fått tett oppfølging siden. Broren har vært asymptomatisk med normal QT-tid på EKG og har kun blitt behandlet med betablokkere, mens mora hadde forlenget QT-tid og fikk implantert hjertestarter (ICD) i 2006 i tillegg til betablokker-medisinering.

Pål Morten Tande, som representerer Universitetssykehuset i Nord-Norge, presenterte først de helt ferske retningslinjene for behandling av pasienter med ventrikkelarytmier. Deretter utdypet han om familiemedlemmene i caset Bjørnstad hadde presentert burde ha blitt behandlet annerledes ut fra de oppdaterte retningslinjene. Han konkluderte med at alle de tre personene ble behandlet i tråd med dagens retningslinjer.

Kristina H. Haugaa, OUS, ledet sesjonen om plutselig hjertetdød i Norge.

Kristina H. Haugaa, OUS, ledet sesjonen om plutselig hjertedød i Norge.

Se video og PDF fra alle tre bidragene i sesjonen

I etterkant av sesjonen om plutselig hjertedød ble det arrangert en halv time lang mini-quiz om ESC-retningslinjene fra 2014. Seks kardiologer fra hele landet utgjorde Norges lag, som oppnådde 35 av totalt 50 poeng i quizen. Deltakerne var Olaf Rødevand (Feiring), Mette-Elise Estensen (Oslo), Eva Gerdts (Bergen), Alf Inge Larsen (Stavanger), Stein Olav Samstad (Trondheim), Pål Morten Tande (Tromsø) og Hanne Bjørnstad (Bodø)

11.22 – 11.45: Natrium versus kalsium ved hjerteremodelering: Diastolisk ionlikevekt i det sviktende hjertet

William Louch fra Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus mottok nylig et elitestipend fra det europeiske forskningsrådet for sin forskning på dyadestrukturer i hjertemuskelcellene, og under ESC-kongressen viste han en oversikt over de to systemene som håndterer likevekten mellom kalsium og natrium i hjertemuskelcellene. Funksjonen til de to systemene er avgjørende for sammentrekningsegenskapene til hjertecellene, og forstyrrelser i systemene er blant årsakene til svekkelsene i hjertet ved hjertesvikt med svekket pumpefunksjon (HFrEF).

Se video og last ned tilhørende PDF her

11.45 – 12.07: Aktiviteten til det autonome nervesystemet, stress og hjerte- og karsykdom – potensielle mekanismer

I sesjonen om utvikling av hjerte- og karsykdom i dagens skadelige miljø med stress og fedme, snakket Arnljot Flaa fra Oslo universitetssykehus blant annet om hvordan mentalt stress er forbundet med høye nivåer av katekolaminer (adrenalin og noradrenalin) og økt sannsynlighet for å utvikle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, for eksempel høyt blodtrykk og insulinresistens. Det eksisterer ikke randomiserte kontrollerte studier på området, så årsakssammenhengen er usikker, men Flaa konkluderte med at forandringer i det autonome nervesystemet kan være en av de underliggende årsakene til utviklingen av hjerte- og karsykdom.

Follow-up studies show that alterations in the autonomic nervous system is closely related to future development of cardiovascular risk factors

Arnljot Flaa, OUS

Se video og last ned tilhørende PDF her

17.30 – 17.50: Hva sier strain-bilder fra ekkokardiografi tidlig etter hjerteinfarkt?

Kristina Hermann Haugaa, Oslo universitetssykehus, oppsummerte denne sesjonen med å stake ut veien for framtidig forskning med strain-bilder i forbindelse med hjerteinfarkt. Strain viser bevegelse og deformasjon av hjertemuskelveggen, og kan både bidra til å identifisere akutt koronarsykdom, differensiere mellom sykdom med og uten okklusjon, og til å se på infarktstørrelse og innhenting etter infarktet. I tillegg kan bildene benyttes til å forutsi prognose og framtidig risiko for pasientene.

Se video og last ned tilhørende PDF her

Norske chairpersons

Alle sesjonene på ESC-kongressen ledes av chairpersons, og på mandag ledet Dan Atar, Oslo universitetssykehus og ESC-visepresident, to av sesjonene. Chairpersons har blant annet som oppgave å stille spørsmål til foredragsholderne, og blir eksponert i betydelig grad under kongressen.

11.00 – 12.30: Først ledet Atar en sesjon om hva en opptatt kardiolog har behov for å vite om nylige framskritt innen kardiologi. Fire temaer ble presentert med påfølgende diskusjon, og hele sesjonen kan sees her.

14.00 – 15.30: Atar var senere på dagen også chairman under en sesjon som oppdaterte publikum på siste nytt om kliniske studier innen behandling med blodplatehemmere. De fem presentasjonene kan sees her.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply