Markante norske bidrag på Europas største hjertekongress (søndag)

ESC-kongressen 2015 i London samlet omtrent 35.000 deltakere, noe som gjør det til den største kongressen som noen sinne er arrangert i den britiske hovedstaden. Flere hundre av de som var til stede var nordmenn, og svært mange av dem bidro med presentasjon av egen forskning. I tillegg deltok norske hjerte- og karspesialister med ekspertinnlegg under symposier, debatter og de øvrige sesjonene på kongressen.

UNIKARD har nå samlet alle norske ekspertbidrag på ESC-kongressen i fire saker på hjemmesiden. Det er lagt ved lenke til videoopptak og powerpoint-presentasjoner av samtlige sesjoner. Egne saker som tar for seg alle norske enkeltstudier som ble presentert i løpet av kongressen vil dessuten bli publisert de kommende dagene og ukene.

Les om de norske bidragene på de øvrige dagene av kongressen her:
Lørdag 29. august
Mandag 31. august
Tirsdag 1. september

Søndag 30. august

09.00 – 09.15: Vanlige kliniske utfordringer innen kardiologi: HFpEF blant eldre

Thomas Gero von Lueder fra Oslo universitetssykehus bidro i denne sesjonen med et femten minutter langt foredrag om hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon (også kalt HFpEF eller diastolisk hjertesvikt) blant eldre. Han presenterte data fra en 77 år gammel pasient, og konkluderte innlegget med at denne typen hjertesvikt er vanligere enn hjertesvikt med redusert pumpefunksjon blant eldre. Det finnes per i dag ingen medisinsk behandling som forbedrer utfallet for eldre pasienter med HFpEF, og en høy andel av disse pasientene har mer enn fem andre sykdomstilstander som bidrar til hyppige sykehusinnleggelser og høy dødelighet.

Se video og les tilhørende PDF her

11.00 – 11.22: Natriuretiske peptider som terapeutisk tilnærming ved kronisk og akutt hjertesvikt

I denne sesjonen bidro Torbjørn Omland fra Akershus universitetssykehus og Universitetet i Oslo med den patofysiologiske basisen for behandling med natriuretiske peptider ved hjertesvikt. Det eksisterer tre typer natriuretiske peptider (ANP, BNP og CNP), hvorav de to første uttrykkes i hjertet og CNP blant annet frigjøres fra endotelceller i blodårene. Natriuretiske hjertepeptider er anvendt både som sykdomsmarkører og diagnostiske markører for hjertesykdom, og i dette foredraget viste Omland hvordan frigjøring av peptidene kan bidra til at blodårene utvider seg, samt redusere fibrose og hypertrofi.

Se video og les tilhørende PDF her

12.55 – 13.05: Føre retningslinjer for behandling av atrieflimmer til frontlinjen av kardiovaskulær praksis

Dan Atar, Oslo Universitetssykehus, var på podiet for å snakke om hvor retningslinjene for behandling av atrieflimmer fører oss, og kom med praktiske råd om hvordan man kan foreskrive spesifikke antikoagulerende legemidler til de enkelte flimmerpasientene. For pasienter med ikke-valvulært atrieflimmer anbefales nye orale antikoagulantia (NOAK) framfor eldre warfarin, og Atar forklarte hvordan spesifikke karakteristikker hos pasientene kan være en veiviser til hvilken NOAK som bør foreskrives.

Se video og les tilhørende PDF her

14.00 – 14.22: Blødninger og utfall ved akutt koronarsykdom

En betydelig andel av pasientene som behandles for akutt koronarsykdom opplever større blødninger i løpet av sykehusopholdet. Sigrun Halvorsen fra Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo fortalte mer om risikoen for blødninger i denne pasientgruppa, og hvordan man kan oppdage høyrisikopasienter. Hun viste også hvordan pasienter som opplever blødninger har langt høyere risiko for å dø på sykehuset enn blødningsfri pasienter. Halvorsen oppsummerte med å understreke behovet for større oppmerksomhet om hvor viktig blødninger er for prognosen til pasienter med akutt koronarsykdom.

Strategies to reduce major and minor bleeding are important, as they will also improve clinical outcomes

Sigrun Halvorsen, OUS/UiO

Se video og les tilhørende PDF her

15.07 – 15.30: Strategier for å forhindre dødelig reperfusjonsskade

Dan Atar stod for sin tredje presentasjon på kongressen under symposiet om iskemi og reperfusjon. Reperfusjonsskade er den skaden som oppstår på hjertet etter at oksygentilførselen er gjenopprettet etter et hjerteinfarkt, og infarktbehandling har som mål å begrense denne skaden i størst mulig grad. Flere medikamenter har blitt testet ut i kliniske forsøk, men ingen har vist seg å begrense skadene når pasientene får rask og moderne behandling med PCI. Dermed oppsummerer Atar med et spørsmål som også tidligere har vært stilt på UNIKARD-bloggen: Tar egentlig hjertet skade av infarktbehandling? Han argumenterer for at den høye standarden på behandlingen som finnes i dag gir små infarktstørrelser med lite rom for ytterligere forbedring.

What we predominantly see in today’s clinical practice is reperfusion benefit, not injury

Dan Atar, OUS

Se video og les tilhørende PDF her

15.07 – 15.30: Framtidig forskning på miljømessige faktorer som påvirker blodtrykket

Høyt blodtrykk er den tiende vanligste dødsårsaken i verden, og stiger stadig på rangeringen. Henrik Schirmer fra UiT Norges arktiske universitet i Tromsø snakket på kongressen blant annet om at blodtrykksreduksjonen på befolkningsnivå i Norge de siste tiårene kan ha sammenheng med at andelen mettet fett i kostholdet har sunket jevnt i den samme tidsperioden. Schirmer viste også hvilken betydning vektøkning, miljøgiften DDT, fysisk aktivitet og støy har på blodtrykket. Han avsluttet med å foreslå fokusområder for framtidig forskning på området, deriblant bisfenoler i matemballasje, fjerning av moms på sunne matvarer, og hva man kan gjøre for at flere skal endre livsstil til et sunnere kosthold med mer fysisk aktivitet.

Se video og les tilhørende PDF her

17.37 – 18.00: Framtidig forskning på resistent hypertensjon

Lørdag 29. august deltok Sverre Erik Kjeldsen i debatt om bruk av renal denervering ved motstandsdyktig høyt blodtrykk. Søndag fulgte han opp med å redegjøre for framtidas forskningsfokus på slik resistent hypertensjon. I tillegg til renal denervering var han blant annet innom behandling med baroreseptorstimulering, metoder for å sørge for at pasientene faktisk tar medisinene de blir foreskrevet, og gentesting som kan avdekke hvilke pasienter som vil respondere på medikamentell behandling.

Se video og les tilhørende PDF her

Norske chairpersons

Alle sesjonene på ESC-kongressen ledes av chairpersons, og på søndag var fire sesjoner ledet av norske chairmen. Disse har blant annet som oppgave å stille spørsmål til foredragsholderne, og blir eksponert i betydelig grad under kongressen.

08.30 – 09.10: Andreas Grüntzig gjennomførte verdens første perkutane koronare intervensjon (PCI) i 1977, og under ESC-kongressen ble det delt ut en pris i Grüntzigs navn. Årets prisvinner var sveitseren Bernhard Meier, som også holdt et 30 minutter langt foredrag i forbindelse med tildelingen. Dan Atar, nestleder i ESC og representant for Oslo universitetssykehus, ledet sesjonen og introduserte prisvinneren. Se både introduksjonen og Meiers foredrag her.

08.30 – 10.00: Thor Edvardsen, Oslo universitetssykehus, ledet en sesjon som så på ESC-retningslinjene for hvordan bilder av hjertet kan bidra i behandlingen av pasienter med henholdsvis stabil koronarsykdom og hypertrofisk kardiomyopati. Han oppsummerte også kardiomyopatidelen av sesjonen med å slå fast at det kan være nødvnedig å benytte flere ulike bildeteknikker for å få best mulig oversikt over sykdomstilstanden. Se Edvardsens konklusjon og de øvrige presentasjonene i sesjonen her.

08.30 – 10.00: Sesjonen der retningslinjene til ESCs Heart Failure Association (HFA) innen behandling av akutt og kronisk hjertesvikt ble presentert, ble ledet av Kenneth Dickstein, Stavanger universitetssjukehus. Se de fire innleggene i sesjonen her.

15.40 – 16.20: Stefan Agewall, Universitetet i Oslo, ledet en sesjon der ESC-retningslinjene for behandling av ventrikkelarytmier, plutselig hjertedød og pulmonal hypertensjon ble presentert og diskutert. Powerpointpresentasjonene fra sesjonen kan sees her.