ESC-kongressen 2015 i London samlet omtrent 35.000 deltakere, noe som gjør det til den største kongressen som noen sinne er arrangert i den britiske hovedstaden. Flere hundre av de som var til stede var nordmenn, og svært mange av dem bidro med presentasjon av egen forskning. I tillegg deltok norske hjerte- og karspesialister med ekspertinnlegg under symposier, debatter og de øvrige sesjonene på kongressen.
UNIKARD har nå samlet alle norske ekspertbidrag på ESC-kongressen i fire saker på hjemmesiden. Det er lagt ved lenke til videoopptak og powerpoint-presentasjoner av samtlige sesjoner. Egne saker som tar for seg alle norske enkeltstudier som ble presentert i løpet av kongressen vil dessuten bli publisert de kommende dagene og ukene.
Les om de norske bidragene på de øvrige dagene av kongressen her:
Søndag 30. august
Mandag 31. august
Tirsdag 1. september
Lørdag 29. august
11.00 – 12.30: Implementering av multimodal billedteknologi i dagens ESC-retningslinjer i Norge – akutt koronarsykdom
Kongressen inneholdt flere sesjoner som omhandlet betydningen av ESC-retningslinjene og hvordan man skal implementere disse retningslinjene i legehverdagen. Lørdag formiddag var det fokus på implementeringen av multimodal billedteknologi i dagens retninglinjer ved akutt koronarsykdom. Den halvannen timer lange norske sesjonen ble ledet av Kristina Hermann Haugaa fra Oslo universitetssykehus og Terje Kristian Steigen fra Universitetssykehuset i Nord-Norge.
Sesjonen ble innledet med presentasjon av et case fra Anders Opdahl, Oslo universitetssykehus. Pasienten var en 40 år gammel mann med brystsmerter på grunn av en blokkert koronaråre. Til tross for at rutinene for undersøkelse av pasienten ble fulgt, gikk det 24 timer før blokkeringen ble oppdaget. Strain-målinger ved hjerteultralyd kunne tidlig ha avslørt hva som var galt med pasienten, og Opdahl konkluderte case-presentasjonen med at hjerteultralyd bør være tilgjengelig og brukes på alle pasienter som behandles for brystsmerter.
Echocardiography should be routinely available in emergency rooms or chest pain units, and used in all patients
Anders Opdahl, OUS
Thor Edvardsen, som representerer Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, fortsatte sesjonen med en oppsummering av hva dagens retningslinjer sier. I likhet med Opdahl avsluttet han med å understreke at undersøkelser med hjerteultralyd er ekstremt nyttig i den tidlige fasen av mistenkt akutt koronarsykdom.
Cecilie Risøe, også hun kardiolog ved Oslo universitetssykehus, fulgte opp med å gjøre rede for klinisk praksis i Norge i dag basert på data fra det nasjonale hjerteinfarktregisteret. Registeret er nyopprettet og de første registreringene er fra 2013, da 48 av 54 norske sykehus registrerte pasienter gjennom hele året. Under følger noen av de viktigste tallene Risøe presenterte:
- 12.336 nordmenn opplevde til sammen 13.043 akutte hjerteinfarkter i 2013.
- 28 % av infarkene ble klassifisert som STEMI, som innebærer elevert ST-segment på EKG. 71 % av STEMI-pasientene var menn, og gjennomsnittsalderen var 66,1 år.
- 70 % av infarktene ble klassifisert som ikke-STEMI. Her var andelen menn 62 %, mens gjennomsnittsalderen var 72,7 år.
- Behandling med blodproppoppløsende medikamenter (trombolyse) var langt vanligere ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (35 %) sammenlignet med de øvrige regionsykehusene (1 % – 12 %), mens PCI-andelen var mellom 51 % (Tromsø) og 92 % (Arendal).
- Dødeligheten i løpet av 30 dager etter akutt hjerteinfarkt var mellom 9 % og 12 % i alle fire landsdelene, og det var ingen signifikante forskjeller mellom landsdelene.
Cecilie Risøe, OUS, presenterte data fra det nasjonale hjerteinfarktregisteret.
Sesjonen ble avsluttet av Øyvind Bleie fra Haukeland universitetssjukehus, som hadde hull i dagens retningslinjer som tema for sitt foredrag. Også Bleie bad om større fokus på tidlig og kvalifisert ekkokardiografi i tilfeller der det ikke kunne påvises diagnostiske EKG-endringer.
Se video og PDF fra alle fire bidragene i sesjonen.
11.00 – 12.30: Debatter: Kontroverser i behandlingen av atrieflimmer og høyt blodtrykk
I denne sesjonen deltok to nordmenn i to ulike debatter som omhandet behandling av pasienter med henholdsvis atrieflimmer og høyt blodtrykk. I den første debatten møtte Dan Atar fra Oslo universitetssykehus sveitseren Peter T. Buser til debatt om trippelbehandling for pasienter med både atrieflimmer og koronarsykdom. I slike tilfeller er det aktuelt å behandle med tre blodproppforebyggende medikamenter samtidig en periode, og Atar, som også er visepresident i styret for European Society of Cardiology, argumenterte for bruken av slik trippelbehandling, mens Buser argumenterte mot.
Sverre Erik Kjeldsen representerer også Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, og deltok i debatt om resistent hypertensjon, altså høyt blodtrykk som ikke går ned til tross for at pasientene bruker minst tre blodtrykkssenkende medikamenter. Renal denervering er en behandlingsmetode som reduserer den sympatiske nerveaktiveringen, og tidlige studier har vist lovende tegn for denne metoden på pasienter med resistent hypertensjon. Kjeldsen argumenterte imidlertid for at disse funnene ikke er reprodusert i gode, kontrollerte studier, og at behandlingsmetoden per i dag ikke er effektiv for pasienter som virkelig har resistent hypertensjon. Hans motdebattant, Felix Mahmood fra Tyskland, argumenterte for at behandlingsmetoden har ei framtid.
Se video og PDF fra debattene med Atar og Kjeldsen
11.00 – 12.30: Bruk av ESC-retningslinjene til å løse dilemmaer innen klinisk kardiologi
Sigrun Halvorsen, Oslo universitetssykehus, ledet denne sesjonen, hvor tre vanskelige kasuistikker ble presentert og diskutert i lys av ESC-retningslinjene. ESC fokuserte mye på nettopp denne sesjonen, og Halvorsen ble også intervjuet av ESC TV i etterkant.
13.53 – 14.15: Bilder av hjertet ved kreft som ikke er relatert til hjertet
I denne sesjonen var igjen Thor Edvardsen Norges representant med et innlegg om hvordan man oppdager og overvåker hjertedysfunksjon hos pasienter som behandles for kreft. En rekke kreftmedisiner kan gi bieffekter på hjertet, noe som gjør tidligere kreftpasienter utsatt for hjerte- og karsykdom. Edvardsen anbefalte undersøkelse med hjerteultralyd allerede før kreftbehandlingen starter, og at det gjennomføres strain-målinger inntil seks måneder etter avsluttet behandling. Han understreket også viktigheten av et godt samarbeid mellom kardiologer og de behandlende onkologene (kreftlegene).
Leave a reply