Antallet nordmenn med kronisk hjertesvikt øker, og det finnes ingen fullgod behandling mot tilstanden. Underernæring kan ha betydning for hvordan det går med pasientene som har hjertesvikt, og studier fra andre land viser at en stor andel av sykehusinnlagte hjertesviktpasienter er underernærte eller i ernæringsmessig risiko. Det blir anbefalt å bruke screeningverktøyet NRS-2002 når pasienter legges inn på sykehus, og en nylig publisert NTNU-studie har sett på om dette verktøyet gir gode mål på ernæringsstatusen for pasienter med hjertesvikt.

NRS-2002 gir en score mellom 0 og 7, og alle som oppnår en verdi fra 3 og oppover anses for å være i ernæringsmessig risiko. Tallene baserer seg på vurdering av ernæringsstatus, alvorlighetsgraden av sykdommen og alder. I denne studien deltok 131 pasienter som ble lagt inn på hjerteavdelingen ved St. Olavs Hospital i Trondheim, og screeningsundersøkelsene ble gjennomført av to spesialsykepleiere og en klinisk ernæringsfysiolog. Studien viste godt samsvar mellom verdiene fra de tre forskjellige forskerne. Samtidig hang screeningresultatene sammen med nivåene av proteinene albumin og prealbumin i blodet, i tillegg til målinger av overarmomkrets (indirekte måling av kroppens muskellager) og tricepshudfold (indirekte måling av kroppens fettlager). Forskerne konkluderte med at verktøyet kan brukes til å evaluere ernæringsstatus til pasienter med kronisk hjertesvikt, selv om de gjerne skulle hatt bedre referansemetoder å validere det opp mot.

57,3 % av pasientene ble klassifisert for å være i ernæringsmessig risiko med NRS-2002. Ingen av disse pasientene hadde blitt diagnostisert med underernæring eller ernæringsmessig risiko tidligere, og kun 13 % hadde en plan for kosthold i pasientjournalen sin. Ni av pasientene som ble klassifisert for å være i ernæringsmessig risiko opplevde komplikasjoner i løpet av sykehusoppholdet, mens ingen av pasientene som ikke var i ernæringsmessig risiko opplevde det samme. Risikopasientene ble også oftere liggende lenger på sykehuset sammenlignet med pasienter med NRS-2002-verdier under 3.

Studien bekrefter at det også i Norge er en høy andel pasienter med hjertesvikt som er i ernæringsmessig risiko. Tidligere studier har vist at kostholdsintervensjoner kan forbedre prognosen for pasientgrupper som er underernærte eller i ernæringsmessig risiko, og studien kan ifølge forskerne indikere at vurdering av pasientenes ernæringsstatus og ernæringsbehandling ikke får den oppmerksomheten det fortjener på norske sykehus.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply