Over halvparten av de som gjennomgår hjertetransplantasjon i Norge lever nå i mer enn 12 år etter operasjonen. Pasienter som har vært gjennom slik behandling krever jevnlig oppfølging, og svekket fylling av hjertet i hvilefasen (diastolisk dysfunksjon) er relativt vanlig. Et uttrykk for slik dysfunksjon er økt trykk i venstre hjertekammer under fylling av hjertet, noe som kan måles ikke-invasivt ved hjelp av hjerteultralyd. Nøyaktigheten av denne målemetoden er imidlertid noe omstridt, og ikke godt studert i denne gruppa pasienter etter at de fleste sykehusene har endret transplantasjonsteknikk i løpet av de siste par tiårene.

I en nylig publisert studie inkluderte forskere ved Oslo universitetssykehus 83 hjertetransplantasjonspasienter som hadde vært inne til oppfølging ett år etter transplantasjonen. I tillegg til hjerteultralyd ble pasientene undersøkt ved hjelp av hjertekateterisering, hvor trykket i hjertet kan måles presist, men som også er forbundet med større ubehag og risiko.

Forskerne fant signifikante sammenhenger mellom flere av målingene fra hjerteultralyd og trykkmålingen fra kateteriseringen, men korrelasjonene var likevel ikke mer enn moderate. De kunne dermed konkludere med at ultralydmålinger for å beregne trykket i venstre hjertekammer under fylling bør tolkes med forsiktighet, og at nye studier er nødvendig for å etablere ikke-invasive mål som kan reflektere dette trykket mer presist blant hjertetransplantasjonspasienter.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply