I to omganger på 1970- og starten av 1980-tallet gjennomførte 1420 friske middelaldrende menn i Oslo utmattende sykkeltester. Jo bedre formutvikling mellom de to testene, jo lavere var risikoen for å dø både på kort og lang sikt, viser nye analyser som nå er publisert i European Journal of Preventive Cardiology.

– Resultatene våre tyder på at det å forbedre kondisjonen sin som middelaldrende beskytter mot dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom resten av livet, skriver forskerne.

Deltakerne

Mellom 1972 og 1975 rekrutterte forskerne 2014 fulltidsansatte menn fra fem bedrifter i Oslo. Alle var tilsynelatende friske. Mennene var mellom 40 og 59 år gamle, og de gjennomgikk en omfattende helseundersøkelse. I undersøkelsen inngikk også en test til utmattelse på ergometersykkel. Forskerne vurderte hvor spreke mennene var basert på det totale arbeidet de klarte å gjennomføre i løpet av den standardiserte testen, delt på kroppsvekt.

Sju år etter den første undersøkelsen gjentok de 1420 av mennene som fortsatt tilsynelatende var friske alle helseundersøkelsene, inkludert kondisjonstesten.

– En persons kondisjonsnivå kan variere fra år til år på grunn av endringer i helse, livsstil og fysisk aktivitet. Studien er så vidt vi vet den første som undersøker hvordan endringer i målt fysisk form over tid henger sammen med risikoen for senere hjerte- og karsykdom, skriver forskerne.

Forskerne fulgte deltakerne fram til utgangen av 2007, altså i opptil 35 år. På dette tidspunktet hadde nesten 60 % av dem dødd. En drøy fjerdedel hadde dødd som følge av hjerte- og karsykdom, altså hjerteinfarkt, plutselig hjertestans, hjerneslag, blodpropp i lungene eller sykdom i hovedpulsåren. Blant de som deltok også i den andre undersøkelsen mellom 1979 og 1982 hadde litt over én av fem dødd av hjerte- og karsykdom innen utgangen av 2007.

Resultatene

I de statistiske analysene ble den fysiske formen til mennene justert for aldersforskjeller, og de ble delt i fire grupper basert på hvor spreke de var. De som var i best form for alderen hadde lavest kolesterolnivåer og blodtrykk, og de var sjeldnere røykere enn de som var i dårligere form.

Selv etter å ha justert for disse forskjellene og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom var det en klar og statistisk sikker sammenheng mellom god form og lav risiko for å dø i løpet av oppfølgingsperioden. Faktisk hadde den dårligst trente fjerdedelen av mennene rundt 60 % økt risiko for å dø både i løpet av de første tolv, de neste elleve og de siste tolv årene fram til 2008, sammenlignet med den fjerdedelen som var i best fysisk form.

Også for dødsfall fra hjerte- og karsykdom var risikoen økt blant de som var i dårligst fysisk form, men disse resultatene var bare statistisk signifikante for de to første periodene deltakerne ble fulgt opp.

To målinger gir sikrere svar

I andre analyser vurderte forskerne om dårligere nivåer av fysisk form kan forutsi høyere risiko for å dø, i likhet med faktorer som røyking, blodtrykk, kolesterolverdier og hjerte- og karsykdom i nær familie. Etter å ha tatt høyde for at disse andre faktorene også spiller inn, forutsa fortsatt bedre fysisk form lavere risiko for å dø av alle årsaker i løpet av alle deler av oppfølgingsperioden.

For hjerte- og karsykdom var derimot ikke fysisk form egnet til å forutsi dødelighet med statistisk sikkerhet. Nytten av å måle fysisk form for å beregne risiko ble dessuten svakere jo lenger tid som gikk, og etter de første 23 årene var det heller ikke lenger en trend til at bedre fysisk form forutsa redusert risiko for å dø av hjerte- og karsykdom.

– Vi finner det sannsynlig at fysisk form kan variere mye i løpet av livet, og at den prognostiske verdien av én enkeltmåling svekkes over tid, skriver forskerne.

Derimot var mennenes endring i fysisk form mellom de to målingene bedre egnet til å si noe om framtidig risiko for hjerte- og kardødsfall også på lang sikt. Med andre ord: Bedring i fysisk form mellom første og andre kondisjonstest forutsa lavere risiko for all død og for hjerte- og karrelatert død både de neste ni årene, de påfølgende ti årene, og fra 18 års oppfølging og utover.

– Funnene våre viser at en enkelt test av fysisk form kun gir tidsbegrenset informasjon om framtidig helserisiko, mens gjentatte tester er verdifulle for å vurdere en persons risikoprofil over tid. Det er enkelt å måle fysisk form med ergometersykkel eller tredemølle, og vi tror funnene våre kan oppfordre til systematisk trening som kan redusere risikoen for kardiovaskulær død, konkluderer forskerne.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply