Innholdet av fettstoffer, sukker og aminosyrer i celler, vev og kroppsvæsker er blant annet avhengig av det genetiske utgangspunktet vårt. Studier av de kjemiske prosessene som involverer disse og andre små molekyler som inngår i stoffskiftet (metabolitter) kalles metabolomics, og er interessante for å øke forståelsen av mekanismer bak utviklingen av for eksempel hjerte- og karsykdommer. Stipendiat Benedicte Jørgenrud har i løpet av arbeidet med sin doktorgrad ved Oslo universitetssykehus besøkt ei finsk forskningsgruppe som er verdensledende innen metabolomics, og er nå delt førsteforfatter på den første metabolomics-studien som er publisert om pasienter med hypertrofisk kardiomyopati.
Hypertrofisk kardiomyopati skyldes ofte feil i genet som koder for myosin-bindende protein C (MYBPC). En av mutasjonene som er påvist i dette genet er MYBPC3-Q1061X, en feil som ofte ikke vil gjøre hjertet hypertrofisk før pasientene er relativt gamle. I den omtalte studien deltok 73 finner fra familier med MYBPC3-Q1061X-mutasjonen. 34 av dem hadde utviklet hypertrofisk kardiomyopati, mens 19 andre hadde fått påvist mutasjonen uten å ha forandringer i hjertemuskelen. De 20 resterende hadde verken genfeilen eller forstørret venstre hjertekammer.
Til tross for normal ejeksjonsfraksjon i alle de tre gruppene, var andre ultralydmål på den systoliske hjertefunksjonen svekket hos pasientene med kardiomyopati sammenlignet med de to andre gruppene. Det samme gjaldt den diastoliske hjertefunksjonen. Det viste seg videre at nivåene av en rekke triglyserider med langkjedete flerumettede fettsyrer var signifikant forhøyet hos pasientene med kardiomyopati sammenlignet med de andre gruppene. Høye nivåer av mange av disse tryglyseridene korrelerte dessuten med redusert systolisk og diastolisk hjertefunksjon blant de mutasjonspositive deltakerne i studien. Dette kan være en indikasjon på økt forbruk av glukose og laktat i hjertemuskelen hos pasienter med manifestert hypertrofisk kardiomyopati, noe som er i tråd med det man vet om sykdommen fra før av og som kan bidra til patologisk remodelering av hjertet.
Dysregulering av fosfolipider har også vist seg å kunne bidra i utviklingen av kardiomyopatier, og i tråd med dette så forskerne at nivåene av flere fosfolipider var forhøyet i kardiomyopatigruppa sammenlignet med de to andre gruppene. Fosfolipider er viktige bestanddeler i cellemembranen i alle cellene i kroppen. Også nivåene av de forgreinede aminosyrene valin og leucin var forhøyet ved hypertrofisk kardiomyopati, noe som potensielt kan bidra til å promotere hypertrofi ved å svekke følsomheten for insulin.
Forskerne konkluderte med at den metabolomiske profilen hos pasienter med hypertrofisk kardiomyopati kan være et tegn på at energimetabolismen er endret på en lignende måte som ved hjertesvikt. De så også en trend til at de samme endringene var i ferd med å skje hos de som hadde MYBPC3-Q1061X-mutasjonen uten å ha utviklet hypertrofisk kardiomyopati, noe som indikerer at enkelte av endringene skjer allerede før hjertemuskelen forstørres. Dermed kan metabolomics bidra til å oppdage hvilke bærere av genmutasjonen som har høy risiko for å utvikle hypertrofisk kardiomyopati.
Leave a reply