Eldre med god kondisjon kan sitte mye uten å ha økt hjerte- og karrisiko

Forskning fra Cardiac Exercise Research Group (CERG) tyder på at det å ha et høyt oksygenopptak i forhold til andre eldre kan veie opp for de negative konsekvensene stillesitting har for hjerte- og karhelsa. God kondisjon kan til og med ha større betydning enn å oppfylle helsemyndighetenes minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet.

Kondisjon og stillesitting kobles til hjerte- og karrisiko

Studien er en del av Generasjon 100-studien til CERG, og 874 kvinner og menn mellom 70 og 77 år ble inkludert i analysene. Alle gikk med aktivitetsmåler i ei hel uke, i tillegg til at de fikk målt oksygenopptaket sitt via en utmattende test på tredemølle. Personer med høy hjerte- og karrisiko ble identifisert ut fra at de hadde minst tre av risikofaktorene som definerer metabolsk syndrom, altså høyt blodtrykk, høyt blodsukker, høyt midjemål, høye triglyseridnivåer i blodet og lave nivåer av HDL-kolesterol. Om lag en tredjedel av deltakerne – både blant kvinner og menn – hadde en slik opphopning av risikofaktorer.

Resultatene viste at både dårlig kondisjon og mye stillesitting hver for seg var koblet til økt sannsynlighet for opphopning av risikofaktorer hos både kvinner og menn. Eksempelvis hadde de 20 % av kvinnene med lavest oksygenopptak mellom tre og fire ganger høyere sannsynlighet enn de 40 % sprekeste kvinnene, mens mennene med dårligst kondis hadde nesten åttedoblet sannsynlighet sammenlignet med mennene med høyest oksygenopptak. Og den tredjedelen av kvinner og menn som satt mest stille hadde henholdsvis 72 % og 93 % høyere sannsynlighet for å ha høy hjerte- og karrisiko enn kvinnene og mennene som satt minst stille. Aktivitetsmålerne viste for øvrig at deltakerne i gjennomsnitt var i ro 75 % av tida de var våkne, altså mellom 13 og 14 timer hver dag.

Alle disse analysene var justert for forskjeller mellom gruppene når det gjaldt alder, røyking og alkoholbruk. Dessuten var sammenhengene uavhengige av om de eldre kvinnene og mennene oppfylte helsemyndighetenes anbefalinger om å være fysisk aktive med moderat eller høyere intensitet i minst 150 minutter i uka. Aktivitetsmålingene viste at bare en drøy tredjedel av kvinnene og mennene tilfredsstilte disse minimumsanbefalingene.

God kondisjon kan beskytte stillesittere

Så til det mest interessante med studien: Dårlig kondisjon var koblet til opphopning av risikofaktorer uansett hvor lite eller mye en person satt stille. Sammenhengen mellom stillesitting og opphopning av risikofaktorer ble derimot borte da forskerne justerte for kondisjonen til deltakerne.

Det var heller ikke signifikant mer sannsynlig å ha høy hjerte- og karrisiko dersom man hadde god kondis, men satt mye stille, enn dersom man både hadde god kondis og satt lite stille. Et viktig poeng er at dette gjaldt selv blant deltakerne som ikke oppfylte anbefalingene om å være fysisk aktive med moderat eller høyere intensitet minst 150 minutter i uka. Derimot observerte forskerne mer enn sju ganger høyere sannsynlighet for opphopning av risikofaktorer blant deltakere som oppfylte disse minimumsanbefalingene, men likevel både hadde lavt oksygenopptak og satt mye stille, sammenlignet med referansegruppa med god kondis og lav grad av stillesitting.

Studien understreker hvor viktig det er for eldre å ha god kondisjon med tanke på å ha lavest mulig risiko for hjerte- og karsykdom. Ettersom det er en tverrsnittstudie kan ikke forskerne si om den økte hjerte- og karrisikoen er forårsaket av dårlig kondisjon eller omvendt. Like fullt mener de at resultatene tyder på at relativt små endringer i fysisk kapasitet kan ha stor effekt for å hindre opphopning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos eldre. Anbefalinger for fysisk aktivitet bør ifølge forskerne derfor fokusere på aktiviteter som bidrar til å øke oksygenopptaket.