1. Dårligere kondisjon hos eldre med hjerte- og karsykdom

I Generasjon 100-studien har forskere ved CERG målt det maksimale oksygenopptaket til 1537 menn og kvinner fra Trondheim født mellom 1936 og 1942. Dermed utgjør resultatene det klart største datamaterialet som kan si noe om forventet fysisk kapasitet blant eldre kvinner og menn.

Mennene oppnådde et gjennomsnittlig maksimalt oksygenopptak på 31,3 ml/kg/min, mens kvinnene hadde lavere verdier: 26,2 ml/kg/min. Kvinner og menn som hadde hjerte- og karsykdom hadde henholdsvis 14 % og 19 % lavere fysisk kapasitet enn de som var friske. Også evnen til å senke pulsen raskt etter maksimal anstrengelse var signifikant dårligere blant hjertepasientene.

Studie: Stensvold, D., Sandbakk, S. B., Viken, H., Zisko, N., Reitlo, L. S., Nauman, J., Gaustad, S. E., Hassel, E., Moufack, M., Brønstad, E., Aspvik, N. P., Malmo, V., Steinshamn, S. L., Støylen, A., Anderssen, S. A., Helbostad, J. L., Rognmo, Ø., & Wisløff, U. (2017). Cardiorespiratory Reference Data in Older Adults: The Generation 100 Study. Medicine and science in sports and exercise.

2. Treningseffekt ved røykebein kan avhenge av hvordan mitokondriene responderer

Mens røykebeinpasientene som forbedret gangkapasiteten sin gjennom å trene også forbedret funksjonen i de energiproduserende mitokondriene, ble mitokondriefunksjonen signifikant forverret hos pasientene som hadde negativ effekt av treningen. Totalt deltok 28 pasienter i studien. Halvparten gjennomførte tradisjonell gangtrening i åtte uker, mens de øvrige gjennomførte et nyutviklet treningsopplegg med styrkeøvelsen legghev forbi smerteterskelen. Åtte av pasientene i hele gruppa samlet sett økte gangkapasiteten sin etter treningsperioden, mens kapasiteten ble signifikant dårligere hos åtte andre. Pasienter som responderte negativt på trening hadde alvorligere sirkulasjonssvikt enn de andre, og fikk altså dårligere mitokondriefunksjon etter treningen.

Mitokondriene er cellenes kraftverk, og står for den viktigste produksjonen av energi til musklene våre. Dette skjer gjennom såkalt oksidativ fosforylering, en prosess som er avhengig av oksygen. Oksygenet transporteres til musklene med blodet, men personer med røykebein har redusert blodtilførsel til beina på grunn av trange blodårer. Dermed får ikke beina nok oksygen til å produsere den energien musklene trenger under fysiske anstrengelser, og det gir smerter i leggene og redusert livskvalitet.

Studie: Schaardenburgh, M., Wohlwend, M., Rognmo, Ø., & Mattsson, E. J. (2017). Exercise in claudicants increase or decrease walking ability and the response relates to mitochondrial function. Journal of Translational Medicine, 15(1), 130.

3. Vakuum-støvel økte blodsirkulasjonen i foten ved røykebein

Kun ti minutter med beinet i et støvelformet vakuumkammer gav økt blodstrøm hos 20 pasienter med røykebein. Trykket i apparatet blir midlertidig senket til subatmosfærisk trykk i korte perioder av gangen, og støvelen fungerer dermed som ei sugepumpe som suger blod ned i benet. Både blodstrøm i huden og store blodårer i foten økte da undertrykket var på, og den gjennomsnittlige blodflyten var høyere i de ti minuttene enn de fem foregående minuttene uten undertrykk. Effekten varte dessuten i minst fem minutter etter at støvelen var slått av.

Tidligere har forskerne vist at vakuum-støvelen bedrer blodsirkulasjonen i beinet hos friske, og at den kan lege fotsår hos blant annet pasienter med røykebein.

Studie: Sundby, Ø. H., Høiseth, L. Ø., Mathiesen, I., Weedon-Fekjær, H., Sundhagen, J. O., & Hisdal, J. (2017). The acute effects of lower limb intermittent negative pressure on foot macro-and microcirculation in patients with peripheral arterial disease. PloS one, 12(6), e0179001.

Øvrige studier:

4. Kan hjerneslag trigge Alzheimers sykdom?

Ett år etter et iskemisk hjerneslag fant forskerne en kobling mellom lavere hjernevolum målt med MRI og høyere nivåer av Alzheimer-markøren T-tau i cerebrospinalvæsken. T-tau gir et mål på omfanget av døde hjerneceller, signaliserer nevrodegenerative skader, og er en av tre etablerte biomarkører for Alzheimers sykdom. De 31 slagpasientene som ble inkludert i analysene hadde ikke kognitive problemer før slaget, og det var heller ingen assosiasjon mellom T-tau på oppfølgingstidspunktet og hjernevolumet målt rett etter hjerneslaget. Studien har en del begrensninger, blant annet et lavt antall deltakere som attpåtil var yngre og led av mindre alvorlige hjerneslag enn gjennomsnittspasienten. Resultatene kan like fullt tyde på at et hjerneslag kan forsterke eller være en trigger for nevrodegenerative skader og samtidig økte T-tau-nivåer.

Studie: Ihle-Hansen, H., Hagberg, G., Fure, B., Thommessen, B., Fagerland, M. W., Øksengård, A. R., Engedal, K., & Selnes, P. (2017). Association between total-Tau and brain atrophy one year after first-ever stroke. BMC Neurology, 17(1), 107.

5. Ny norsk versjon av PASS for slagpasienter

Spesialfysioterapeut Karin Breistein og kolleger ved Haukeland universitetssjukehus har oversatt og testet den modifiserte svenske versjonen av Postural Assessment Scale for Stroke (PASS) til norsk. Skalaen måler holdning og stillingskontroll hos slagpasienter, både i stabile posisjoner og bevegelse. Den norske utgaven ble testet på 47 pasienter som hadde hatt hjerneslag i løpet av det siste halvåret, og resultatene fra de tre testerne samsvarte svært godt.

Studie: Breistein, K., Gjelsvik, B. E. B., & Jørgensen, L. (2017). The Postural Assessment Scale for Stroke Patients: translation into Norwegian, cultural adaptation, and examination of reliability. European Journal of Physiotherapy, 1-8.

6. Fedme ved høyt blodtrykk kobles til hypertrofisk hjerte

8815 italienske pasienter med høyt blodtrykk og uten hjerte- og karsykdom ble inkludert i disse analysene. 27 % av dem hadde fedme, og disse hadde sju ganger høyere sannsynlighet for å ha et stort og stivt hjerte enn de normalvektige deltakerne. Sannsynligheten for å ha plakkdannelse i halspulsåren var imidlertid kun økt med 17 % ved fedme etter justering for alder, kjønn og systolisk blodtrykk, og assosiasjonen forsvant helt etter videre justering for andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Dermed konkluderer forskerne med at fedme kobles til markant økt forekomst av hypertrofiske hjerter hos pasienter med høyt blodtrykk, mens sammenhengen med skader på halspulsåren er langt mindre.

Studie: Mancusi, C., Gerdts, E., Losi, M. A., D’Amato, A., Manzi, M. V., Canciello, G., Trimarco, V., De Luca, N., di Simone, G., & Izzo, R. (2017). Differential effect of obesity on prevalence of cardiac and carotid target organ damage in hypertension (The Campania Salute Network). International Journal of Cardiology.

7. Nytt hjerteultralydverktøy kan avsløre prognosen ved aortastenose

Mekanisk dispersjon er et nokså nytt ultralydmål for hvor synkront hjertekammeret trekker seg sammen. I denne studien viser forskere ved Center for Cardiological Innovation at økt mekanisk dispersjon kan forutsi tidlig død for pasienter med alvorlig aortastenose, uavhengig av hjertets pumpefunksjon og om pasienten har fått satt inn ny hjerteklaff kirurgisk eller ikke. Studien inkluderer 162 pasienter med normal ejeksjonsfraksjon, som forteller hvor stor andel av det blodet som fyller hjertekammeret i hvilefasen som pumpes ut igjen i det påfølgende hjerteslaget. 37 av pasientene døde i løpet av oppfølgingstida på median tre år. Mekanisk dispersjon var bedret egnet til å skille pasienter med god og dårlig prognose enn både ejeksjonsfraksjon og global longitudinell strain, som er et mer følsomt mål på hjertets pumpefunksjon.

Studie: Klaeboe, L. G., Haland, T. F., Leren, I. S., ter Bekke, R. M., Brekke, P. H., Røsjø, H., Omland, T., Gullestad, L., Aakhus, S.,. Haugaa, K. H., & Edvardsen, T. (2017). Prognostic Value of Left Ventricular Deformation Parameters in Patients with Severe Aortic Stenosis: A Pilot Study of the Usefulness of Strain Echocardiography. Journal of the American Society of Echocardiography.

8. Ingen kobling mellom inflammasjonsmarkører og infarktrisiko hos friske

Markører som fremmer betennelse gjennom å aktivere monocytter/makrofager og T-celler gav i denne studien ikke uavhengig informasjon om hvem som hadde økt risiko for å rammes av hjerteinfarkt. Studien inkluderer 1587 infarktpasienter som var friske da de deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag midt på 1990-tallet, og 3959 personer med samme alders- og kjønnssammensetning som ikke fikk infarkt i løpet av den 11,7 år lange oppfølgingsperioden. Både nivåene av løselig CD163, CD14 og CD25 i blodet var koblet til økt risiko for hjerteinfarkt, men alle sammenhengene forsvant da forskerne justerte analysene for forskjeller i tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Studie: Ueland, T., Laugsand, L. E., Vatten, L. J., Janszky, I., Platou, C., Michelsen, A. E., Damås, J. K., Aukrust, P., & Åsvold, B. O. (2016). Monocyte/macrophage and T cell activation markers are not independently associated with MI risk in healthy individuals-results from the HUNT Study. International Journal of Cardiology.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply