depresjon

Både hos kvinner og menn som rapporterte symptomer på depresjon ved Den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2, 1995–1997) var den diastoliske hjertefunksjonen dårligere elleve år senere (HUNT3, 2006–2008) enn hos personer uten depresjonssymptomer.

– Slike subkliniske svekkelser i hjertefunksjonen er en risikofaktor for å få hjerte- og karsykdom senere. Vi fant at sammenhengen var spesielt sterk blant de som oppgav symptomer på depresjon ved begge de to helseundersøkelsene, mens det ikke var noen statistisk sikker sammenheng blant de som kun hadde slike symptomer ved HUNT3, forteller førsteforfatter Lise Tuset Gustad ved NTNU.

Til sammen analyserte forskerne data fra 1034 personer uten kjent hjerte- og karsykdom, diabetes og høyt blodtrykk som alle fikk sjekket hjertefunksjonen ved hjelp av ultralyd og svarte på omfattende spørreskjemaer om symptomer på depresjon og angst ved HUNT3. 700 av dem hadde svart på de samme spørsmålene ved HUNT2. På en skala som strekker seg fra 0 til 21, viste det seg en lineær sammenheng mellom høyere depresjonsscore og svekkelser som kan få stor betydning for framtidig helse: Jo høyere depresjonsscoren var, jo mer var den diastoliske hjertefunksjonen svekket.

– Svekkelsene ved fem poeng høyere depresjonsscore gir den samme negative påvirkningen på den diastoliske hjertefunksjonen som seks års aldring eller 25 mmHg høyere blodtrykk. Tidligere studier viser at personer som har hatt depresjon responderer spesielt godt på behandling, og det kan derfor tenkes at gjentatte symptomer på depresjon er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom som det er fullt mulig å påvirke, sier Gustad.

– Hvordan kan man forebygge svekket hjertefunksjon hos deprimerte?

– Ettersom kortvarig depresjon i motsetning til langvarig eller stadig tilbakevendende depresjon er normalt og ufarlig, er tidlig og god behandling viktig. Derfor er det også viktig at symptomer på depresjon avdekkes tidlig, for eksempel hos fastlege. Bedre primærforbygging på befolkningsnivå er også en faktor, sier Gustad.

Hos kvinner var også hjertets funksjon i den systoliske hjertefasen marginalt svekket ved tidligere og gjentatte symptomer på depresjon. Forskerne har tidligere vist at deprimerte har økt risiko for hjertesvikt, men dette er den første studien som ser en sammenheng mellom depresjonssymptomer og redusert hjertefunksjon blant ellers friske personer. Forskerne fant imidlertid ikke noen sammenheng mellom angstsympomer og subkliniske svekkelser i hjertefunksjonen.

– Denne forskjellen kan muligens skyldes at personer med depresjon lever usunnere og i mindre grad oppsøker hjelp enn personer med angst, tror Gustad. Hun understreker at angstmålene i HUNT primært måler bekymringsangst, som er mindre stressutløsende enn andre angstsymptomer som panikkangst, tvang og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det kan derfor hende andre mål på angst, som er forbundet med en kraftigere stressrespons, ville ha utgjort den samme hjerterisikoen som depresjon gjorde.

LES OGSÅ:

Deprimerte har økt risiko for hjertesvikt

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply