Frykt for komplikasjoner har gjort at mange pasienter som opplever hjernehinneblødning ikke mobiliseres og aktiveres i vesentlig grad de første dagene etter at den sprukne blodåren er reparert. Den mest fryktede komplikasjonen er vasospasmer, som innebærer at blodårene i hjernen trekker seg sammen og øker faren for iskemisk hjerneslag og død. Nå indikerer imidlertid en norsk studie at tidlig mobilisering er forbundet med færre tilfeller av kliniske vasospasmer sammenlignet med mer konservativ behandling.

77 pasienter som ble behandlet for aneurismal hjernehinneblødning ved Oslo universitetssykehus i 2011 utgjorde kontrollgruppa, mens 94 pasienter som ble behandlet i 2012 utgjorde intervensjonsgruppa, hvor det i tillegg til standardbehandlingen ble satt fokus på tidlig mobilisering og rehabilitering. I tråd med dette hadde 2012-pasientene i gjennomsnitt nådd et mobiliseringsnivå der de selv gikk et par skritt ved siden av senga da de ble skrevet ut fra intensivenheten, mens 2011-pasientene i snitt ikke hadde kommet lenger enn opp i sittende stilling på en stol.

Risikoen for alvorlige vasospasmer var redusert med 30 % for hvert steg høyere på mobiliseringskurven pasienten hadde nådd i løpet av de første fire dagene etter at utposningen på blodåren var reparert. Forskerne undersøkte også andre typer komplikasjoner, men fant ingen signifikante forskjeller mellom intervensjons- og kontrollgruppa. Det var imidlertid en tendens til færre hjerneinfarkter i gruppa som fikk tidlig rehabilitering. Forskerne konkluderer med at mobilisering etter aneurismal hjernehinneblødning både er gjennomførbart og trygt allerede den første dagen etter akuttbehandling for hjernehinneblødning, men understreker at de foreløpig ikke har sett på langtidseffektene.

LES OGSÅ:

Kan få tidlig rehabilitering etter hjernehinneblødning

 

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply