Ventrikkelflimmer og ventrikkeltakykardi er de eneste hjerterytmeforstyrrelsene som er sjokkbare ved hjertestans, og tidlig elektrosjokk er avgjørende for at pasientene skal gjenvinne en organisert hjerterytme. Før et sjokk analyserer hjertestarteren om hjerterytmen til pasientene er sjokkbar, og mens disse analysene pågår kan det ikke gis manuelle brystkompresjoner. En pause uten brystkompresjoner rett før sjokket har tidligere vist seg å føre til en lavere andel vellykkede sjokk, men ved hjelp av en maskin som gir mekaniske brystkompresjoner kan man unngå disse pausene og til og med gi sjokk mens kompresjonene pågår.

Les også: Kan ny metode gi bedre hjerte-lunge-redning?

Forskere i Oslo analyserte sammenhengen mellom lengden på pausen før et elektrosjokk og sjansen for at ventrikkelarytmiene opphørte etter sjokket. De hadde data fra flere tusen sjokk av omtrent 900 hjertestanspasienter med ventrikkelarytmier, og for de som mottok mekaniske kompresjoner viste det seg at lengre pause før det første elektrosjokket var forbundet med økt sannsynlighet for at rytmeforstyrrelsene forsvant. De som mottok kompresjoner under sjokket hadde prosentmessig lavest sannsynlighet. Funnene overrasket forskerne noe, men de spekulerer i at faktorer som plassering av elektrodene til hjertestarteren og hjertets bevegelser under kompresjoner kan ha større betydning enn man tidligere har trodd.

For de pasientene som mottok manuelle brystkompresjoner hadde ikke lengden på pausen før elektrosjokk betydning for om ventrikkelflimmeret opphørte eller ikke. Det var heller ingen sammenheng mellom pauselengde og sjansen for å gjenvinne en organisert hjerterytme i noen av de to pasientgruppene.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply