nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Diabetes mellitus er en kronisk stoffskiftesykdom med høyt blodsukker. Dersom behandlingen ikke greier å regulere blodsukkeret godt nok, kan dette blant annet resultere i hjerte- og karsykdommer. Dødeligheten av hjerte- og karsykdom hos personer med diabetes er betydelig høyere enn hos personer uten diabetes.
Den vanligste formen for diabetes er diabetes type 2, som er tett knyttet til livsstil og utgjør rundt 80 % av alle diabetestilfeller. Sykdommen skyldes både at produksjonen av insulin er svekket og at insulinet som skilles ut i blodet virker for dårlig, insulinresistens. Rundt 200 000 nordmenn har fått diagnosen type 2-diabetes, og det antas at like mange har sykdommen uten å vite det selv. Arv, overvekt og fysisk inaktivitet er blant risikofaktorene for diabetes type 2.
Autoimmun diabetes innebærer at immunforsvaret til kroppen angriper cellene som produserer insulin. Insulinmangelen gjør at cellene i kroppen ikke evner å ta opp sukker fra blodet, og personer med autoimmun diabetes må få tilført insulin for å kunne leve. Den vanligste formen for autoimmun diabetes heter LADA, latent autoimmun diabetes hos voksne, som trolig utgjør omtrent 10 % av alle tilfeller av diabetes i Norge. LADA omtales ofte som diabetes type 1,5, ettersom sykdommen ofte forveksles med og feildiagnostiseres som type 2-diabetes. Utviklingen av LADA skjer mer gradvis enn ved klassisk type 1-diabetes, som er autoimmun diabetes som oftest oppstår i barndommen.
Et høyt inntak av mager sjømat i fire uker påvirket ikke blodsukkeret eller insulinnivåene i blodet, men forskerne gjorde likevel flere funn som tyder på at sjømaten gav bedre insulinfølsomhet og redusert risiko for diabetes og hjerte- og karsykdom.
Barn født av kvinner som hadde diabetes før svangerskapet hadde fire ganger høyere sannsynlighet for å ha medfødt hjertefeil enn barn født av kvinner uten diabetes. Og forskjellen i risiko har ikke blitt mindre de siste tiårene.
Både den samiske og ikke-samiske befolkningen i distriktene i Nord-Norge har høy forekomst av metabolsk syndrom, som øker risikoen for hjerte- og karsykdom betydelig.
Tre måneder med regelmessig trening sørget for at en vridningsbevegelse som kan være viktig for hjertefunksjonen ble like god som hos friske også for pasienter med type 2-diabetes og svekket diastolisk hjertefunksjon.
Norske forkere tar til orde for en større studie som kan bidra til mer fullstendige anbefalinger for behandling av høyt blodtrykk og blodsukkerkontroll med tanke på å redusere risikoen for annen alvorlig sykdom hos pasienter med diabetes.
Norske forskere har sett på hva personer som får diabetes type 1 som barn dør av. Hjerte- og karsykdom er den klart vanligste dødsårsaken blant de som er over 30 år.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.