nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Diabetes mellitus er en kronisk stoffskiftesykdom med høyt blodsukker. Dersom behandlingen ikke greier å regulere blodsukkeret godt nok, kan dette blant annet resultere i hjerte- og karsykdommer. Dødeligheten av hjerte- og karsykdom hos personer med diabetes er betydelig høyere enn hos personer uten diabetes.
Den vanligste formen for diabetes er diabetes type 2, som er tett knyttet til livsstil og utgjør rundt 80 % av alle diabetestilfeller. Sykdommen skyldes både at produksjonen av insulin er svekket og at insulinet som skilles ut i blodet virker for dårlig, insulinresistens. Rundt 200 000 nordmenn har fått diagnosen type 2-diabetes, og det antas at like mange har sykdommen uten å vite det selv. Arv, overvekt og fysisk inaktivitet er blant risikofaktorene for diabetes type 2.
Autoimmun diabetes innebærer at immunforsvaret til kroppen angriper cellene som produserer insulin. Insulinmangelen gjør at cellene i kroppen ikke evner å ta opp sukker fra blodet, og personer med autoimmun diabetes må få tilført insulin for å kunne leve. Den vanligste formen for autoimmun diabetes heter LADA, latent autoimmun diabetes hos voksne, som trolig utgjør omtrent 10 % av alle tilfeller av diabetes i Norge. LADA omtales ofte som diabetes type 1,5, ettersom sykdommen ofte forveksles med og feildiagnostiseres som type 2-diabetes. Utviklingen av LADA skjer mer gradvis enn ved klassisk type 1-diabetes, som er autoimmun diabetes som oftest oppstår i barndommen.
Norske forkere tar til orde for en større studie som kan bidra til mer fullstendige anbefalinger for behandling av høyt blodtrykk og blodsukkerkontroll med tanke på å redusere risikoen for annen alvorlig sykdom hos pasienter med diabetes.
Norske forskere har sett på hva personer som får diabetes type 1 som barn dør av. Hjerte- og karsykdom er den klart vanligste dødsårsaken blant de som er over 30 år.
Målinger av betain i blodet og sarkosin i urinen kan gjøre det lettere å identifisere anginapasienter med høy risiko for å få diabetes type 2.
Unge menn med diabetes i familien hadde økte nivåer av flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. De hadde også økt risiko for å ha mye magefett 18 år senere.
Insulinfølsomheten var den samme hos 20 år gamle menn med og uten diabetes i familien, men gruppa med diabetes i familien hadde en mer ugunstig kolesterolprofil og høyere BMI. 18 år senere var også insulinfølsomheten redusert sammenlignet med resten av mennene, noe som øker risikoen for å utvikle diabetes.
Pasienter med type 1-diabetes som fikk kombinert nyre- og bukspyttkjerteltransplantasjon hadde 37% lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom på lang sikt sammenlignet med diabetespasienter som kun fikk nyre fra en levende donor.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.