Diabetes mellitus er en kronisk stoffskiftesykdom med høyt blodsukker. Dersom behandlingen ikke greier å regulere blodsukkeret godt nok, kan dette blant annet resultere i hjerte- og karsykdommer. Dødeligheten av hjerte- og karsykdom hos personer med diabetes er betydelig høyere enn hos personer uten diabetes.

Den vanligste formen for diabetes er diabetes type 2, som er tett knyttet til livsstil og utgjør rundt 80 % av alle diabetestilfeller. Sykdommen skyldes både at produksjonen av insulin er svekket og at insulinet som skilles ut i blodet virker for dårlig, insulinresistens. Rundt 200 000 nordmenn har fått diagnosen type 2-diabetes, og det antas at like mange har sykdommen uten å vite det selv. Arv, overvekt og fysisk inaktivitet er blant risikofaktorene for diabetes type 2.

Autoimmun diabetes innebærer at immunforsvaret til kroppen angriper cellene som produserer insulin. Insulinmangelen gjør at cellene i kroppen ikke evner å ta opp sukker fra blodet, og personer med autoimmun diabetes må få tilført insulin for å kunne leve. Den vanligste formen for autoimmun diabetes heter LADA, latent autoimmun diabetes hos voksne, som trolig utgjør omtrent 10 % av alle tilfeller av diabetes i Norge. LADA omtales ofte som diabetes type 1,5, ettersom sykdommen ofte forveksles med og feildiagnostiseres som type 2-diabetes. Utviklingen av LADA skjer mer gradvis enn ved klassisk type 1-diabetes, som er autoimmun diabetes som oftest oppstår i barndommen.