nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Diabetes mellitus er en kronisk stoffskiftesykdom med høyt blodsukker. Dersom behandlingen ikke greier å regulere blodsukkeret godt nok, kan dette blant annet resultere i hjerte- og karsykdommer. Dødeligheten av hjerte- og karsykdom hos personer med diabetes er betydelig høyere enn hos personer uten diabetes.
Den vanligste formen for diabetes er diabetes type 2, som er tett knyttet til livsstil og utgjør rundt 80 % av alle diabetestilfeller. Sykdommen skyldes både at produksjonen av insulin er svekket og at insulinet som skilles ut i blodet virker for dårlig, insulinresistens. Rundt 200 000 nordmenn har fått diagnosen type 2-diabetes, og det antas at like mange har sykdommen uten å vite det selv. Arv, overvekt og fysisk inaktivitet er blant risikofaktorene for diabetes type 2.
Autoimmun diabetes innebærer at immunforsvaret til kroppen angriper cellene som produserer insulin. Insulinmangelen gjør at cellene i kroppen ikke evner å ta opp sukker fra blodet, og personer med autoimmun diabetes må få tilført insulin for å kunne leve. Den vanligste formen for autoimmun diabetes heter LADA, latent autoimmun diabetes hos voksne, som trolig utgjør omtrent 10 % av alle tilfeller av diabetes i Norge. LADA omtales ofte som diabetes type 1,5, ettersom sykdommen ofte forveksles med og feildiagnostiseres som type 2-diabetes. Utviklingen av LADA skjer mer gradvis enn ved klassisk type 1-diabetes, som er autoimmun diabetes som oftest oppstår i barndommen.
Normalvektige og fysisk aktive personer med diabetes har halvert risiko for hjerteinfarkt sammenlignet med overvektige og inaktive diabetikere.
Norge var lenge det eneste landet i Norden uten et nasjonalt hjerte- og karregister. Derfor samlet forskere ved Universitet i Bergen inn data om hundretusenvis av nordmenn som har blitt lagt inn på sykehus med hjerte- og karsykdom etter 1994. Nå bruker de databasen til å gi nordmenn bedre oversikt over rikets tilstand innen hjerte- og karsykdom.
Diabetisk fotsår øker risikoen for å måtte amputere beinet. Nå viser en stor norsk studie at deprimerte har langt større risiko for å få slike sår enn andre personer med diabetes.
Til tross for en gjennomsnittlig vektnedgang på 32 %, var stivheten i hovedpulsåren uendret ett år etter slankeoperasjon. Heller ikke et intensivt program med kosthold- og treningsoppfølging reduserte stivheten, som er en god markør på risiko for hjerte- og karsykdom.
Forskere i Tromsø har funnet ut at en høy andel urfolkskvinner i det arktiske Russland lider av fedme og diverse risikofaktorer for kardiometabolske sykdommer.
Pasienter med demenssykdommen idiopatisk normaltrykkshydrocefalus har økt forekomst av høyt blodtrykk, hjertekrampe, hjerteinfarkt og diabetes sammenlignet med resten av befolkningen. Dette viser at hjerte- og karsykdom er en faktor som kan være relevant for utviklingen av slik demens.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.