Pro-B-type natriuretisk peptid (proBNP) produseres i hjertet som en respons på økt strekk i hjertemuskelcellene, og spaltes til BNP og N-terminal del av proBNP (NT-proBNP) før det skilles ut i blodbanen. Nivåene av begge disse stoffene i blodprøver benyttes både til å diagnostisere hjertesvikt og til å forutsi hvordan det vil gå med pasientene. Ca. 15 % av pasientene som ankommer sykehuset med tungpust og faktisk har hjertesvikt vil imidlertid ikke få påvist svikt via disse biomarkørene.

Nyere modeller indikerer at det ikke bare er BNP og NT-proBNP som sirkulerer i blodbanen, men også glykosylert proBNP hvor sukkermolekyler er hektet på proBNP. Disse sukkermolekylene kan hindre at den N-terminale delen av glykosylert proBNP oppdages når blodprøvene analyseres, slik at det faktisk bare er en viss andel av det totale NT-proBNP-innholdet i blodet som avdekkes. Ved å benytte blodprøveglass som er forbehandlet med enzymer som fjerner sukkermolekylene fra de glykolyserte proBNP-molekylene kan både diagnostikk og prognose ved hjertesvikt bli mer nøyaktig, viser en ny studie gjennomført ved Akershus universitetssykehus.

Blodprøver fra 309 pasienter som ankom akuttmottaket ved sykehuset med tungpust ble inkludert i analysene. Nærmere halvparten av dem hadde hjertesvikt. Analyser av deglykosylert blod viste rundt dobbelt så høye nivåer av NT-proBNP som de ordinære blodprøvene. Den diagnostiske nøyaktigheten av de to metodene ble målt på en kurve hvor 1,0 indikerer perfekt diagnostikk, mens 0,5 indikerer at det er helt tilfeldig om prøvene stiller riktig diagnose ved hjertesvikt eller ikke. I de deglykosylerte analysene var verdien 0,871, mens resultatet var 0,852 for de vanlige analysene.

Pasientene ble fulgt i median 816 dager, og i løpet av perioden døde 112 av dem. Begge analysemetodene var egnet til å identifisere pasienter med høy risiko, men den deglykosylerte blodprøven var enda tettere knyttet til dødelighet enn den ordinære prøven. Forskerne konkluderte med at den nye metoden for å måle NT-proBNP i blodet bedret både diagnostikk og prognose for akuttpasienter med tungpust, men at det er usikkert om de moderate forbedringene har noen betydning i klinisk sammenheng. Å forbehandle blodprøveglass med deglykosylerende enzymer er dessuten tidkrevende og kostbart, og forskerne understreker at studier som viser klare fordeler med metoden trengs før den kan anbefales i den kliniske hverdagen.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply