Ved virtuell trening fanger bevegelsessensorer opp bevegelser og overfører dem til en dataskjerm. Dataspillene som benyttes i opptrening av motorisk funksjon etter hjerneslag er laget for å trene på spesielle arm- og fingerbevegelser. I den randomiserte kontrollerte VIRTUES-studien ble slagpasienter tilfeldig fordelt til to grupper, hvor den ene fikk rehabilitering med virtuell trening. Nå viser det seg at disse deltakerne var mer aktive under rehabiliteringsøktene enn pasienter som deltok på konvensjonell rehabilitering med oppgaverelatert opptrening av funksjoner som er vanskelige å utføre.

Mens pasientene i Virtual Reality-gruppa brukte 77,6 % av tida til å gjøre aktive bevegelser med arma som hadde lammelser etter slaget, var deltakerne i kontrollgruppa bare i slik aktivitet 67,3 % av tida. Nærmere analyser viste at forskjellen bare var statistisk signifikant i undergruppa av pasienter med de mest alvorlige lammelsene, hvor henholdsvis 80,7 % og 60,6 % av tida ble brukt aktivt i de to gruppene.

Forskerne har benyttet informasjon om 50 pasienter fra VIRTUES i denne studien. Alle pasientene trente i inntil 60 minutter fire-fem dager i uka i fire uker, og informasjonen i studien er hentet fra videoopptak av én tilfeldig treningsøkt for hver pasient.

Resultatene tyder på at pasienter med svært svekket motorisk funksjon er mer aktive under virtuell trening enn ved konvensjonell oppgaveorientert rehabilitering. Hovedresultatene fra VIRTUES er foreløpig ikke publisert, så det er foreløpig usikkert om disse forskjellene gir seg utslag i bedre motorisk funksjon etter virtuell trening. Tidligere forskning peker imidlertid på at man kan forvente bedre funksjonsevne og større effekt på dagligdagse aktiviteter jo mer tid man bruker på opptrening.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply