1. Høy BMI kobles til svekket hjertefunksjon hos barn med diabetes

Barn med diabetes type 1 som også hadde et hjerte med tegn til svekket evne til å fylles med blod, hadde høyere BMI enn andre barn med diabetes. 146 barn og unge mellom 8 og 18 år med diabetes type 1 ble inkludert i studien fra Oslo universitetssykehus og undersøkt med hjerteultralyd. 36 av dem hadde redusert diastolisk hjertefunksjon. Barna med tegn til svekket hjertefunksjon hadde også høyere blodtrykk og stivere halspulsåre, men disse forskjellene kunne forklares av andre forskjeller mellom gruppene. Det var ingen forskjell mellom barn med og uten redusert hjertefunksjon når det gjaldt langtidsblodsukker, tykkelsen på blodårene eller nivåene av betennelsesmarkøren CRP

Såkalte avanserte glykerte endeprodukter (AGE-er) er delaktige i prosesessen som driver åreforkalkning, og forskerne har tidligere vist at barn med diabetes har økte nivåer av MG-H1, som er den vanligste AGE-en. Denne nye studien viste også at barna med svekket diastolisk hjertefunksjon hadde høyere MG-H1-nivåer enn barna med normal hjertefunksjon, men forskjellen var ikke lenger signifikant etter justering for andre faktorer.

Studie: Brunvand, L., Heier, M., Brunborg, C., Hanssen, K. F., Fugelseth, D., Stensaeth, K. H., Dahl-Jørgensen, K. & Margeirsdottir, H. D. (2017). Advanced glycation end products in children with type 1 diabetes and early reduced diastolic heart functionBMC Cardiovascular Disorders17(1), 133.

2. Ingen kobling mellom metabolsk syndrom og håndartrose

Forskere fra Diakonhjemmet sykehus har benyttet data fra den amerikanske Framingham-studien til å undersøke om personer med metabolsk syndrom har økt forekomst av eller risiko for å utvikle håndartrose. De fant ingen slike koblinger. Det gjaldt i all hovedsak også for hver enkelt av risikofaktorene som utgjør metabolsk syndrom (magefedme, høyt blodsukker, høyt blodtrykk og ugunstig kolesterolprofil), med et mulig unntak for høyt blodtrykk. hvor forskerne kunne påvise enkelte indikasjoner på økt forekomst og forverring av håndartrose. De understreker at disse koblingene bør undersøkes nærmere i andre studier. Totalt 1089 personer ble inkludert i analysene i denne studien.

Studie: Strand, M. P., Neogi, T., Niu, J., Felson, D. T., & Haugen, I. K. (2017). No association between metabolic syndrome and radiographic hand osteoarthritis: Data from the Framingham studyArthritis Care & Research.

3. Manglende kunnskap om effekten av blodfortynnende etter hjerneblødning, …

Intracerebral blødning gir økt risiko for blodpropp. Blodfortynnende kan redusere risikoen, men øker risikoen for blødning. I dette Cochrane-reviewet ser ei internasjonal gruppe med australske og norske eksperter i spissen på de to randomiserte kontrollerte studiene som har undersøkt effekten av blodfortynnende behandling etter denne typen hjerneblødning. Studiene inkluderte til sammen kun 121 deltakere, og det var ingen signifikant forskjell mellom blodfortynnende og placebo verken når det gjaldt dødelighet, ny hjerneblødning, blodpropp i beinet eller en større iskemisk hendelse. Forskerne konkluderer med at det ikke finnes god nok dokumentasjon til verken å støtte eller fraråde bruken av blodfortynnende medikamenter etter intracerebral blødning, og at det trengs nye randomiserte kontrollerte studier på området.

Studie: Perry, L. A., Berge, E., Bowditch, J., Forfang, E., Rønning, O. M., Hankey, G. J., Villanueva, E. & Al-Shahi, S. R. (2017). Antithrombotic treatment after stroke due to intracerebral haemorrhageThe Cochrane database of systematic reviews5, CD012144.

4. … mens intensiv blodtrykksbehandling kan skade etter hjerneblødning

Moderat blodtrykkssenkende behandling er trygt og kan forhindre tidlig død og funksjonsnedsettelser hos pasienter med høyt blodtrykk etter intra cerebralblødning, men denne nye studien tyder på at mer intensiv behandling øker faren for alvorlige kliniske hendelser. ATACH-2-studien sammenlignet intensiv (mål: 110-139 mmHg) og moderat (mål: 140-179 mmHg) blodtrykksbehandling etter akutt hjerneblødning hos 1000 pasienter, og fant ingen forskjeller mellom gruppene når det gjaldt risiko for å dø eller ha alvorlig funksjonshemming innen tre måneder etter blødningen. Imidlertid var den intensive behandlingen forbundet med 30 % høyere risiko for ugunstige hendelser samlet sett, og spesielt økt risiko for nyresvikt den første uka.

Studie: Sandset, E. C., & Fischer, U. (2017). Intensive blood pressure lowering provides no additional benefits and results in more adverse eventsEvidence-Based Medicine, ebmed-2016.

5. Ny ultralydmetode forenkler segmentering av hjertekamrene

Forskere i Oslo har utviklet en ny metode som segmenterer og analyserer funksjonen til både høyre og venstre hjertekammer automatisk etter målinger med hjerteultralyd. Metoden er et resultat av forskningen ved Center for Cardiological Innovation, hvor forskere fra ultralydprodusenten GE Vingmed og Oslo universitetssykehus samarbeider med å utvikle mer brukervennlige ultralydverktøy. Algoritmen som ble utviklet ble testet på 16 pasienter, og viste svært godt samsvar med manuelle vurderinger av bildene til pasientenes hjerter.

Studie: Bersvendsen, J., Orderud, F., Lie, Ø., Massey, R. J., Fosså, K., Estépar, R. S. J., Urheim, S. & Samset, E. (2017). Semiautomated biventricular segmentation in three-dimensional echocardiography by coupled deformable surfacesJournal of Medical Imaging4(2), 024005-024005.

6. Opprettholder kalsiumlikevekt i hjertemuskelceller ved svekket diastolisk funksjon

Økt trykk i hjertet gjør det større og stivere og svekker dets evne til å fylles med blod mellom to slag. Ved slik diastolisk dysfunksjon er kalsiumreguleringen i hjertemuskelceller forstyrret, en regulering som er viktig både for hjertemuskelens sammentrekningskraft og avslapningsevne. I denne studien viser norske og britiske forskere at L-type-kalsiumkanaler i cellemembranen er den viktigste regulatoren av systolisk kalsiumhåndtering i hjertemuskelceller, mens membranproteinet SERCA i sarkoplasmatisk retikulum som lagrer kalsium inne i cellene er viktigst for diastolisk kalsiumhåndtering. Hos rotter påført høyt trykk i hjertet og diastolisk dysfunksjon førte remodellering av disse strukturene til endret kalsiumdynamikk: følsomheten for kalsium i L-type-kanaler ble markant redusert, mens følsomheten for SERCA økte. Resultatene tyder på at kalsiumlikevekten i hjertemuskecelceller opprettholdes ved økt trykk i hjertet gjennom at økt diastolisk kalsiumhåndtering kompenserer for den reduserte systoliske kalsiumshåndteringen.

Studie: Gattoni, S., Røe, Å. T., Aronsen, J. M., Sjaastad, I., Louch, W. E., Smith, N. P., & Niederer, S. A. (2017). Compensatory and decompensatory alterations in cardiomyocyte Ca (2+) dynamics in hearts with diastolic dysfunction following aortic bandingThe Journal of physiology.

7. Trygt med forebyggende hjerte- og karkirurgi ved Loeys-Dietz’ syndrom

Loeys-Dietz’ syndrom er en sjelden og arvelig bindevevssykdom som gir stor risiko for at hovedpulsåren skal sprekke. Denne studien inkluderer 35 pasienter med sykdommen som ble operert mellom 1991 og 2006. 20 år etter første operasjon levde fortsatt mer enn 94 % av pasientene. Studien tyder også på at Loeys-Dietz’ syndrom type 2 har et mer alvorlig sykdomsforløp som krever flere operasjoner enn de tre øvrige undertypene. Det var indikasjoner på at pasienter med type 2 trengte operasjon i yngre alder enn de øvrige pasientene, og de trengte også oftere mer enn én operasjon. 16 av de totalt 20 operasjonene som omfattet nedre del av hovedpulsåren ble gjenomført på pasienter med Loeys-Dietz’ syndrom type 2.

Studie: Krohg-Sørensen, K., Lingaas, P. S., Lundblad, R., Seem, E., Paus, B., & Geiran, O. R. (2017). Cardiovascular surgery in Loeys–Dietz syndrome types 1–4European Journal of Cardio-Thoracic Surgery.

8. QRS-bredde og ejeksjonsfraksjon forutsier best gunstig effekt etter resynkronsieringsbehandling

I en kommentarartikkel til en ny studie gleder Stavanger-overlege Kenneth Dickstein seg over at QRS-bredden på EKG og ejeksjonsfraksjonen (andelen blod i hjertet som pumpes ut for hvert slag) fortsatt ser ut til å være de beste målene for å si noe om den kortsiktige effekten av kardial resynkroniseringsterapi (CRP) ved hjertesvikt. CRP er en biventrikulær pacemaker som implanteres med mål å rette opp asynkrone sammentrekninger mellom venstre og høyre hjertehalvdel. Behandlingsmetoden reduserer sykelighet og dødelighet, men en tredel av pasientene responderer ikke på CRT. Derfor er det viktig med gode mål som kan si noe om hvilke pasienter som vil har god effekt av behandlingen.

Studie: Dickstein, K. (2017). Early clinical benefit after cardiac resynchronization therapy: fortunately, QRS width and ejection fraction are still the best predictorsEuropean Journal of Heart Failure.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply