– Funnene er kjempeinteressante og studien er den største som er gjort på dette området blant kvinner med brystkreft, sier førsteforfatter Geeta Gulati til NRK.

120 ellers friske kvinner som ble operert for brystkreft mellom september 2011 og 2014 ble undersøkt i PRADA-studien ved Akershus universitetssykehus, og de første resultatene er nylig publisert i European Heart Journal, et av verdens høyest rangerte hjertetidsskrifter. Kvinnene ble tilfeldig fordelt til fire like store grupper, som i tillegg til cellegift enten fikk blodtrykksmedisinen candesartan, betablokkeren metoprolol, begge medisinene eller narremedisin. Forskerne undersøkte blant annet pumpefunksjonen til hjertet ved hjelp av hjerte-MR, og oppdaget at denne funksjonen var noe redusert hos kvinnene etter at de hadde avsluttet den siste cellegiftkuren.

Men den halvparten av kvinnene som hadde fått candesartan opplevde ikke disse svekkelsene.

(saken fortsetter under videoen)


Video fra NRK Nyheter: Førsteforfatter Geeta Gulati forklarer hvordan PRADA-studien ble gjennomført.

Om lag én av fem kreftpasienter som behandles med cellegiften antrasykliner får hjertesvikt i løpet av de neste årene. Ved spesielt aggressiv kreft får også pasientene det nye legemiddelet trastuzamab, og blant disse pasientene får rundt én av fire skader på hjertet. Studien indikerer at candesartan er effektivt for å bremse skader på hjertet på kort sikt både hos pasienter som får aggressiv og mindre aggressiv kreftbehandling – også blant pasientene som får strålebehandling i tillegg til cellegift.

Les også: Øker strålebehandling hjerte- og karrisiko etter brystkreft?

Hindret ikke andre svekkelser

I motsetning til candesartan hadde ikke betablokkeren metoprolol noen effekt for å forhindre svekkelser i pumpefunksjonen på kort sikt etter cellegiftbehandling. Ingen av medikamentene – verken alene eller i kombinasjon – hindret at cellegiftbehandlingen svekket andre deler av hjertets funksjon, for eksempel evnen til å fylles med blod i hvilefasen og pumpefunksjonen til høyre hjertekammer, som pumper blod ut i lungekretsløpet. Nivåene av hjerteskademarkøren troponin I hadde også økt i alle de fire gruppene i etterkant av cellegiftbehandling.

Forskerne understreker at svekkelsene i hjertets pumpefunksjon bare var små også blant deltakerne som ikke fikk candesartan, og konkluderer med at utvikling av alvorlig svekket pumpefunksjon er en sjeldenhet på kort sikt etter cellegiftbehandling hos ellers friske kvinner med brystkreft. Ingen av kvinnene utviklet hjertesvikt i løpet av studien. Like fullt kan små svekkelser på kort sikt bidra til ytterligere forverring av hjertefunksjonen over tid, og forskerne mener derfor effekten av candesartan kan ha enda større betydning på lengre sikt. De planlegger nå å følge pasientene videre med gjentatte hjerte-MR-undersøkelser i årene som kommer for å se om effekten er vedvarende.

– Det trengs en større studie og en studie over lengre tid før vi kan implementere dette i brystkreftbehandlingen. Men funnene vi gjort på korttidseffekten er sikre, sier Gulati.


Video fra NRK Nyheter: Gulati forteller om resultatene fra PRADA-studien.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply