ny norsk forskning på hjerte- og karsykdommer
Pasienter som har høye plasmanivåer av betennelsesmarkører og markører for blodproppdannelse i den akutte fasen av et hjerteinfarkt har økt sannsynlighet for større infarkter og dårligere hjertefunksjon. I en ny doktorgrad kobler også forskere ved Universitetet i Oslo nivåene av en betennelsesreseptor løst i blodet til dårligere prognose.
De som både har åreforkalkning i halsen og høye nivåer av betennelsesmarkøren CRP i blodet har økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag, ifølge nye data fra Tromsøundersøkelsen.
Høyere nivåer av CRP i blodet kobles til økt sannsynlighet for å ha plakk i halspulsåren, barn med diabetes har HDL-kolesterol med dårligere funksjon, og mange pasienter med inflammatoriske leddsykdom har minst én risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Denne saken inneholder informasjon om nye norske hjerte- og karstudier fra uke 27.
Norske forskere har gått gjennom studier som har sammenlignet dødelighet og risiko for hjerte- og karsykdom hos personer med og uten atrieflimmer. Les mer om den studien og seks andre norske artikler publisert i uke 24.
Hjertebloggen omtaler fem norske studier innen hjerte- og karsykdom publisert i uke 13 av 2017.
En høyere andel kvinner enn menn døde i årene etter et akutt hjerteinfarkt, men det kunne forklares av at kvinnene var eldre enn mennene da de ble rammet. Hjertesvikt etter hjerteinfarkt kobles derimot til betydelig økt risiko for å dø uavhengig av andre faktorer i en annen av studiene vi presenterer i vår sak om den aller nyeste norske hjerteforskningen denne uka.