– Etter åtte uker var nivåene av det farlige LDL-kolesterolet 11 % lavere blant deltakerne som byttet ut vanlige kilder til mettet fett i kostholdet med sunnere varianter. Det tilsvarer en redusert risiko for hjerte- og karsykdom på 27 %. Denne effekten oppnådde deltakerne med noen små grep som er enkle å gjennomføre for folk flest, sier professor Stine Marie Ulven ved Universitetet i Oslo.
Våre vanligste matvarer
100 friske personer mellom 25 og 70 år fullførte studien, som varte i ti uker. Alle hadde moderat forhøyede kolesterolverdier i utgangspunktet. Studien benyttet vanlige kilder til mettet fett i det norske kostholdet, samt brød og kornprodukter (se tabell), og alle deltakerne fikk utdelt matvarene og instruksjoner om hvor mye de minst skulle spiste hver dag i to uker før selve intervensjonsperioden startet. Deltakerne fikk daglig i seg minimum 19,2 gram mettet fett og 5,1 gram flerumettet fett fra disse matvarene.
– Målet med studien var å undersøke hvordan kolesterolnivåene reagerte på å bytte ut matvarene med samme type mat basert på flerumettede fettsyrer, forklarer Ulven.
Derfor fordelte forskerne deltakerne i to like store grupper og tok blodprøver av dem. Mens den ene gruppa fortsatte å få utdelt de samme matvarene, fikk den andre gruppa de sunnere variantene. Det daglige inntaket med mettet fett fra de utdelte matvarene ble redusert til 5,7 gram om dagen, mens deltakerne fikk i seg minst 14,4 gram flerumettet fett, mesteparten fra omega-6-fettsyrer. Alle matvarene i studien var kommersielt tilgjengelig.
(saken fortsetter under tabellen)
Tabellen gir en oversikt over matvarene som ble delt ut til de to gruppene i studien. Andelen mettet/flerumettet fett pr. 100 gram matvare er oppgitt i parentes, mens det totale minimumsinntaket av mettede og flerumettede fettsyrer hver dag er oppgitt for begge gruppene i den nederste raden i tabellen.
| Inntak/dag | Mettet fett-gruppa | Flerumettet fett-gruppa |
| 15 gram | Smørblandet margarin (70 % smør) (34,8/10,4) | Myk margarin (15/24) |
| 7 gram | Smør (51,5/2,1) | Flytende margarin (8,8/34,5) |
| 8 gram | Olivenolje (14/6,6) | Raps- og solsikkeolje (8,9/23) |
| 5 gram | Leverpostei (2,3/5) | Leverpostei med raps- og solsikkeolje (2,1/9) |
| 30 gram | Ost (17,8/0,7) | Ost med raps- og solsikkeolje (1,5/6,8) |
| 120 gram | Grovt brød, rundstykker eller baguetter (ca. 0,4/ca. 1,0) | Grovt brød, rundstykker eller baguetter med havregryn og solsikkefrø (ca. 1,0/ca. 3,5) |
| 30 gram | Kornblanding eller cornflakes(0,2–2,9/0,5–1,4) | Kornblandinger eller flerkornsflak (ca. 0,7/ca. 1,7) |
| 9 gram | Matfløte (13,5/0,6) | Matfløte med raps- og solsikkeolje (1,7/5,2) |
| 4 gram | Lettmajones (5,9/23,5) | Lettmajones med raps- og solsikkeolje (3,6/16,5) |
| 9 gram | Crème fraîche (19,3/0,8) | Crème fraîche med raps- og solsikkeolje (4,2/5,1) |
| 237 gram totalt | 19,2 g mettet og 5,1 g flerumettet fett hver dag | 5,7 g mettet og 14,4 g flerumettet fett hver dag |
God effekt på få uker
Etter åtte uker tok forskerne nye blodprøver av deltakerne:
LDL-kolesterolet var redusert med 9 % blant deltakerne som spiste de alternative matvarene, mens kolesterolet totalt sett var redusert med 8 %. Sammenlignet med kontrollgruppa var forskjellen i endringer enda litt større: 11 % og 9 %. Imidlertid var også nivåene av det gode HDL-kolesterolet signifikant mer redusert hos de som fikk alternative matvarer med mindre mettet fett, men ifølge forskerne er den kliniske betydningen av dette uklar.
Kostregisteringen til deltakerne viste at begge gruppene hadde fått i seg ca. 43 % av den totale kalorimengden fra fett. Deltakerne som fikk de alternative matvarene hadde en jevn fordeling mellom mettet og flerumettet fett, mens deltakerne som fortsatte med tradisjonelle matvarer fikk i seg mer enn tre ganger mer mettet enn flerumettet fett. De spiste også noe mindre protein og mer karbohydrater, noe som ifølge forskerne kan skyldes at brødvarene som ble utdelt til denne gruppa inneholdt noe mindre protein enn brødet som ble gitt til kontrollgruppa. Brødvarene i gruppa som spiste det eksperimentelle kostholdet inneholdt også mer fiber enn brødvarene i kontrollgruppa, noe som ifølge forskerne kan forklare en liten del av den gunstige effekten på kolesterolet.
– Deltakerne reduserte i snitt kolesterolet sitt med 0,6 mmol per liter blod. Våre beregninger tyder på at nesten tre fjerdedeler av nedgangen kan knyttes til endret fettsyresammensetning i kosten, mens økt inntak av fiber har æren for den siste fjerdedelen, sier Ulven.
Ikke økt betennelse
Åreforkalkning som fører til hjerte- og karsykdom er et resultat av et samspill mellom kolesterol og betennelsesstoffer i blodet og blodåreveggen, og forskerne undersøkte også nivåene av fire markører for generell betennelse i kroppen før og etter kostholdsintervensjonen. Omega-6-fettsyrer har tidligere blitt foreslått som en kilde til økt inflammasjon, men verken nivåene av C-reaktivt protein, interleukin-6, TNF-reseptor 1 eller interferon-γ endret seg i noen av de to gruppene gjennom perioden.
– Kostholdsendringene hadde med andre ord ingen negative effekter på inflammasjonsmarkører i blodet, sier Ulven.
Heller ikke blodsukkeret, insulinnivåene eller blodtrykket til deltakerne i noen av gruppene endret seg i løpet av de åtte ukene mellom målingene. Deltakerne i gruppa som fortsatte å spise mye mettet fett gjennom studien økte triglyseridnivåene og kroppsvekta si noe (0,4 kg), og var på oppfølgingstidspunktet både noe tyngre og hadde mer fett i blodet enn de som spiste mer umettet fett.
Dobbelt-blindet studie
En unik detalj ved studien er at verken deltakerne selv eller forskerne visste i hvilken gruppe hver enkelt deltaker var i. Matvarene ble levert til forskerne pakket inn i anonyme bokser med et ID-nummer for hver enkelt deltaker.
– Det hindrer at forskere og deltakere påvirkes av at de vet hvilken gruppe de tilhører, samtidig som det sikrer at flere av deltakerne er motiverte til å fullføre studien, sier Ulven.
Og ganske riktig: Alle bortsett fra tre av deltakerne spiste tilstrekkelig av maten de hadde fått utdelt. De fleste overoppfylte faktisk minimumskravet for de fleste at matvarene, og det var ingen vesentlige forskjeller mellom de to gruppene.
– Det understreker også at dette er en type kostholdsomlegging som er gjennomførbar for de aller fleste også på lengre sikt, sier UiO-professoren.
Leave a reply