Professor Joan Heller Brown fra University of California var en av flere internasjonale aktører som deltok på hjertesviktsymposiet til Senter for hjertesviktforskning i september. Hennes forskningsgruppe forsker på forbindelsen mellom signalveien cAMP, proteinkinaser og hypertrofi ved hjertesvikt.

Klar oppfordring til norske myndigheter

Hjertesvikt er en ledende årsak til dødsfall i den vestlige verden, og tilstanden er ofte en direkte konsekvens av å ha overlevd hjerteinfarkt. Om lag 100.000 nordmenn lever i dag med hjertesvikt, og tallet øker raskt ettersom flere og flere overlever hjerteinfarkt og andre iskemiske hjertesykdommer.

I 2013 fikk forskning på kardiovaskulære sykdommer 7 % av den milliarden Norges Forskningsråd bevilget til helseforskning. Til sammenligning fikk kreftforskning nærmere 17 %, mens også forskning på mental helse, infeksjoner og nevrologiske sykdommer fikk mer enn hjerte- og karforskning. I et videointervju med UNIKARD understreker den anerkjente hjertesviktforskeren Joan Heller Brown hvor viktig det er at norske myndigheter forstår behovet for å satse på forskning på hjerte- og karsykdommer.

– Jeg vil oppfordre norske myndigheter til å investere mer penger i grunnforskning. Det er noe amerikanske myndigheter har gjort i lengre tid. Jeg forstår at Norge har midler, og jeg mener Norge vil ha mye igjen for å gi mer til forskning, og da særlig forskning på hjerte- og karsykdom og kreft, sier hun til UNIKARD.

Ikke nok med uavhengige, private midler

Heller Brown fikk publisert sin første forskningsartikkel i 1972, og har siden 2004 vært president ved farmakologisk avdeling ved universitetet i California. I videointervjuet forteller hun hvordan hjertesviktforskninga ved hennes laboratorium har blitt finansiert av National Institutes of Health i USA. Uten pengene hadde hun ikke hatt mulighet til å få forskninga publisert eller starte opp nye prosjekter.

– Tidlig i karrieren fikk jeg også midler fra flere små, uavhengige organisasjoner, men disse pengene er ikke nok til å kunne gjennomføre studier av en viss størrelse. Slike midler er viktige for å få forskere i gang, men kan ikke bidra til forskning på det nivået vi er avhengige av, argumenterer hun.

Advarer mot finansiering fra legemiddelfirmaene

En rekke legemiddelfirmaer har også kommet på banen og vist interesse for Heller Browns hjerteforskning med tanke på å utvikle nye medisiner mot hjertesvikt. Ifølge forskeren er selskapene først og fremst interessert i å tjene penger, og ønsker skreddersydde forskningsprosjekter som skal fremme fordeler ved nye legemidler.

– Når du finansieres av legemiddelselskapene kan du ikke gjøre hva du selv vil, men er bundet av deres ønsker om å bevise at nye medisiner er bedre enn de som allerede er på markedet. Det tillater ikke kreativitet, mens statlig finansiering gir deg frihet til å gjøre det du virkelig trenger.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply