Ekkokardiografi – ultralyd av hjertet – er det mest brukte billedverktøyet for å diagnostisere hjertesykdom. Standardekkokardiografi gir todimensjonale bilder, men det er forventet at mer avansert 3D-ultralydteknologi etter hvert vil kunne gjøre 2D-apparatene overflødige. I doktorgraden sin – gjennomført ved Sykehuset i Vestfold og Center for Cardiological Innovation, Oslo universitetssykehus – har imidlertid Vidar Ruddox vist at 2D-ultralyd fortsatt har stor klinisk verdi i undersøkelser av hjertepasienter.

Konvensjonelt hjerteultralydutstyr er svært plasskrevende, men fra 2009 har det eksistert lommeultralydapparater som er så små at de får plass i ei frakkelomme. Dermed kan hjertepasienter undersøkes på sengekanten, noe som gir utstyret stort potensial til å hjelpe leger med raskt diagnostikk av akuttinnlagte pasienter. Ruddox og kollegene har gjennom doktorgraden også vist at deler av dette potensialet kan utnyttes av ikke-spesialister allerede etter få timer med opplæring.

Kunne utelukke hjertesykdom med lommeultralyd

De to første artiklene i doktorgraden tar for seg lommeultralyd. I den første studien ble medisinstudenter ved Rikshospitalet undervist i bruken av apparatene i fire timer, noe som viste seg å være nok til at de oppdaget klinisk relevant klaffesykdom hos enkelte hjertepasienter bedre enn med vanlige undersøkelser. Opplæringen var imidlertid ikke tilstrekkelig til å kunne estimere alvorlighetsgraden av forkalkningene i hjerteklaffene.

Les mer: Lommeultralyd: Oppdager klaffesykdom etter få timer opplæring

I den andre studien gjennomgikk 26 vaktgående leger i spesialisering ved Sykehuset i Vestfold et to timer langt introduksjonskurs i lommeultralyd. Det er ofte disse legene som først møter pasienter som ankommer akuttmottaket med brystsmerter utenfor normal arbeidstid.

– Vår tanke er at denne typen diagnostikk skal tilbys på et mye tidligere tidspunkt enn i dag, sier Vidar Ruddox i et videointervju med UNIKARD.

Legene ble bedt om å bruke lommeultralyd i alle tilfeller der de mente det var klinisk relevant. I løpet av de drøyt ni månedene studieperioden varte ble mer enn 400 pasienter undersøkt med lommeultralyd, men kun en tredel av legene benyttet utstyret mer enn én gang i måneden, noe som tyder på at det ble brukt sjeldnere enn det burde. Resultatene fra lommeultralydundersøkelsene ble sammenlignet med standard ultralydanalyser gjort av erfarne fagfolk så raskt som mulig neste ukedag.

– Det viste seg at leger i spesialisering etter svært kort opplæring faktisk kan bruke lommeultralydapparatet til å utelukke akutte tilstander i hjertet, forteller Ruddox.

Imidlertid klarte ikke legene like nøyaktig å oppdage pasienter med redusert hjertefunksjon, klaffesykdom eller opphopning av væske i perikardhulen (hulrommet mellom de to hinnene som omgir hjertet), og forskerne kunne fastslå at opplæringen ikke var tilstrekkelig til å diagnostisere sykdom.

– Legene overvurderte egne evner til å finne forskjellige sykdomstilstander, mener Ruddox.

Han understreker samtidig at det er klinisk viktig å kunne utelukke sykdom i en akuttsituasjon, og sier at lommeultralyd selv etter kort tids opplæring vil kunne bidra med relevant tilleggsinformasjon til andre kliniske undersøkelser.

– Siste ord er ikke sagt, og vi er i gang med nye forskningsprosjekter der vi lærer opp den samme type leger noe mer og på en noe bedre måte. Vi har tro på at denne metoden øker helsehjelp til befolkningen, avslutter Ruddox.

Er 3D-ultralyd bedre enn 2D-ultralyd?

De to siste artiklene i doktorgraden tar for seg bruken av 3D-ultralyd på hjerteavdelinger. I en systematisk oppsummeringsartikkel av 20 studier som sammenligner både 3D- og 2D-ultralyd av venstre hjertekammer opp mot en gullstandard, viser Ruddox og kollegene at 3D-ultralyd gir de mest nøyaktige målingene av venstre ventrikkelvolum og ejeksjonsfraksjon. Når det gjelder diagnostikk av klaffesykdom er resultatene imidlertid så sprikende at forskerne ikke anbefaler å introdusere 3D-ultralyd som den vanlige praksisen på hjerteavdelingene. Denne konklusjonen underbygges også av at 3D-ultralyd krever mer kunnskap og tidkrevende opplæring, samtidig som det er vanskelig å oppnå gode 3D-bilder hos mange pasienter.

Med det som bakgrunn undersøkte forskerne hvor stor andel av hjertepasientene som faktisk kan undersøkes med 3D-ultralyd. Denne studien ble publisert høsten 2014, og viste at spesielt mange pasienter med hjerterytmeforstyrrelser ikke kan undersøkes med slik ekkokardiografi. Totalt kunne bare 74 % av pasientene som ble undersøkt få 3D-ultralyd. På bakgrunn av disse to artiklene konkluderer forskerne med at 2D-ultralyd fortsatt er et viktig verktøy for undersøkelse av venstre hjertekammer.

Les mer: Én av fire pasienter kan ikke få 3D-ultralyd av hjertet

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply