blodtrykk2

Midt på 1980-tallet hadde en gjennomsnittlig nordtrønder et blodtrykk på 137/84 mmHg. 22 senere hadde blodtrykket sunket til 130/73 mmHg. Det skjedde til tross for at vekta økte og flere fikk diabetes, og blodtrykksreduksjonen kan ikke forklares av at flere bruker blodtrykkssenkende medikamenter.

– Da vi så de første resultatene trodde vi det var feil, forteller NTNU-professor Jostein Holmen til Dagbladet, som omtaler studien i sitt førstesideoppslag i dag.

Spiser vi mindre salt?

Høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, og et blodtrykk på maksimalt 120/80 mmHg regnes som det optimale for folk flest. Også en nylig publisert artikkel fra Tromsø-undersøkelsen viser at blodtrykket blant nordmenn har gått riktig vei de siste 20 årene, men Holmen og kollegene er ikke sikre på hvorfor.

– Det er mulig at befolkningen spiser mindre salt enn tidligere, men dette har vi ikke data på i vår studie. Blodtrykket har sunket parallelt med at hvilepulsen i befolkningen har blitt lavere, så det kan bety at nordmenn har blitt sunnere selv om kroppsvekta har økt. Det kan imidlertid også kanskje forklares av at flere bruker hjertemedisner som betablokkere, som senker både blodtrykk og hvilepuls, men det har vi heller ikke informasjon om. En tredje forklaring kan være at færre enn før påvirkes av den såkalte «white coat»-effekten, som innebærer at pulsen og blodtrykket øker i forbindelse med at man er inne til målinger hos legen, beskriver professoren og NTNU-kollegene i tidsskriftartikkelen om studien, som nylig ble publisert i BMC Cardiovascular Disorders.

(saken fortsetter)

LES OGSÅ:

Blodtrykket synker uten medisiner

Flere har normalt blodtrykk

I analysene sine benyttet forskerne målinger av blodtrykket til 74 519 nordtrøndere som deltok i Den første Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 1) mellom 1984 og 1986, 64 523 personer som deltok i HUNT2 mellom 1995 og 1997, og 43 905 personer som deltok i HUNT3 mellom 2006 og 2008. Mellom de to første undersøkelsene var det ingen signifikant endring i det systoliske blodtrykket for verken menn eller kvinner, mens det diastoliske blodtrykket sank med drøyt 3 mmHg for begge kjønn.

Mellom HUNT2 og HUNT3 var blodtrykksreduksjonen langt større: både systolisk og diastolisk blodtrykk ble redusert med om lag 8 mmHg for kvinner, mens det sank med rundt 6 mmHg blant mennene. Forskerne fant en blodtrykksreduksjon i alle aldersgrupper, men effekten var større jo eldre deltakerne var.

– Reduksjonen i gjennomsnittlig blodtrykk på befolkningsnivå medførte også at andelen som falt inn under kategorien «normalt blodtrykk» (140/90 mmHg eller lavere) økte fra 53 % ved HUNT1 til 71 % ved HUNT3, forklarer forskerne.

Skyldes ikke bare blodtrykksmedisiner

Ved HUNT3 oppgav mer enn en femtedel av deltakerne at de gikk på blodtrykkssenkende medikamenter. Dette var en vesentlig høyere andel enn ved de to forrige undersøkelsene. Ikke overraskende oppdaget forskerne at de som hadde begynt på slike legemidler mellom to blodtrykksmålinger opplevde en markant blodtrykksreduksjon i løpet av perioden.

– Men også blant deltakere som oppgav at de aldri hadde brukt slike medikamenter fant vi en reduksjon på mer enn 6 mmHg i både systolisk og diastolisk blodtrykk, sier Holmen.

16 361 menn og kvinner som ikke brukte blodtrykksmedisiner deltok i alle de tre helseundersøkelsene. Til tross for at de hadde blitt 11 år eldre mellom HUNT2 og HUNT3 oppdaget forskerne at de hadde redusert det diastoliske blodtrykket sitt i løpet av perioden, mens det systoliske blodtrykket hadde økt noe.

Flere med diabetes og fedme

I analysene av deltakere som aldri hadde brukt blodtrykkssenkende legemidler fant forskere at både gjennomsnittlig BMI og blodsukker hadde økt markant mellom HUNT2 og HUNT3. Derimot var det færre som røykte, mens kolesterolnivåene og hvilepulsen hadde sunket. Det var også flere som rapporterte at de drev med regelmessig intensiv fysisk aktivitet. Reduksjonen i blodtrykk mellom de to undersøkelsene var mest markant blant deltakere som hadde lav utdanning, høyt kolesterol og/eller fedme ved HUNT2.

– Vi ser noe vi kan kalle et overvektsparadoks. Det kan finnes folk med en genetikk som gjør at de tåler overvekt bedre, men dette vet vi foreløpig lite om, sier Jostein Holmen ifølge Dagbladet.

Studien er også omtalt på #ntnumedicine-bloggen: Sterk reduksjon i blodtrykket

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply