Kolesterol: Hjerte- og karsykdommer

En blodpropp består av koagulert blod som tetter et blodkar, og oppstår som følge av skader i åreveggene og langsom blodstrøm. En trombe tetter blodåren der den oppstår, mens en embolus fraktes med blodet og tetter et kar et annet sted i kroppen.

 

Venøs blodpropp er den tredje vanligste hjerte- og karsykdommen i industrialiserte land, og omfatter blodpropper som oppstår i årer som frakter blod tilbake til hjertet (venene). Dersom blodproppen tetter åren der den oppstår, som oftest i beina, kalles det dyp venetrombose, noe som kan gi smerter og hevelser i beinet som er rammet. Når dype venetromboser fraktes med blodet og blokkerer ei blodåre i lungene kalles det lungeembolisme, som er en potensielt livstruende tilstand som gir tungpust og smerter i brystet. Stillesitting og lang tids sengeleie er en vanlig årsak til venøs blodpropp, men også arv, røyking, fedme, store kirurgiske inngrep, kreft og bruk av p-piller er forbundet med økt blodpropprisiko. Forekomsten øker kraftig fra 50-årsalderen.

 

Hjerteinfarkt og iskemisk hjerneslag er de vanligste eksemplene på arteriell blodpropp, altså blodpropp som oppstår i årene som frakter blod fra hjertet og ut i kroppen.


Artikler om Blodpropp:





Høyest blodproppaktivitet hos infarktpasienter med størst skader på hjertet

Publisert: - Postet i: Center for Heart Failure Research, Hjerteblogg, Senter for klinisk hjerteforskning - Merket med emne: ,

Hjerteinfarktpasienter med høye nivåer av to markører for blodproppdannelse hadde også dårligst hjertefunksjon og størst skade på hjertet. Det kan diskuteres om pasienter med større hjerteinfarkter bør få intensivert den blodfortynnende behandlingen.

Les hele artikkelen