En blodpropp består av koagulert blod som tetter et blodkar, og oppstår som følge av skader i åreveggene og langsom blodstrøm. En trombe tetter blodåren der den oppstår, mens en embolus fraktes med blodet og tetter et kar et annet sted i kroppen.

Venøs blodpropp er den tredje vanligste hjerte- og karsykdommen i industrialiserte land, og omfatter blodpropper som oppstår i årer som frakter blod tilbake til hjertet (venene). Dersom blodproppen tetter åren der den oppstår, som oftest i beina, kalles det dyp venetrombose, noe som kan gi smerter og hevelser i beinet som er rammet. Når dype venetromboser fraktes med blodet og blokkerer ei blodåre i lungene kalles det lungeembolisme, som er en potensielt livstruende tilstand som gir tungpust og smerter i brystet. Stillesitting og lang tids sengeleie er en vanlig årsak til venøs blodpropp, men også arv, røyking, fedme, store kirurgiske inngrep, kreft og bruk av p-piller er forbundet med økt blodpropprisiko. Forekomsten øker kraftig fra 50-årsalderen.

Hjerteinfarkt og iskemisk hjerneslag er de vanligste eksemplene på arteriell blodpropp, altså blodpropp som oppstår i årene som frakter blod fra hjertet og ut i kroppen.