Genetikk

Kreft øker faren for venøs blodpropp, og nest etter selve kreften er blodpropp den vanligste dødsårsaken blant kreftpasienter. Nylige studier har imidlertid også vist at de som rammes av slik blodpropp i bein eller lunge også har økt risiko for å få kreft senere, noe som potensielt kan bety at risikogener for blodproppdannelse også er risikogener for kreft. En ny artikkel fra forskere ved Universitetet i Oslo ble nylig presentert på en stor kreftkongress i Italia, og oppsummerer det som er kjent på dette området per i dag.

De to mest studerte genvariantene som er kjent for å øke blodpropprisikoen er faktor V Leiden og protrombin G20210A. Den førstnevnte genvarianten finnes hos omtrent 4 % av befolkningen, mens protrombin G20210A er påvist hos inntil 1 %. Flere studier har sett på risikoen for ulike former for kreft hos personer med disse genvariantene, men resultatene spriker og tyder generelt ikke på at disse risikogenene for blodpropp i stor grad også virker kreftfremkallende.

Også gener som påvirker koaguleringen av blodet kan ha betydning for blodpropprisikoen. Det finnes foreløpig få studier som har undersøkt kreftrisikoen ved ulike varianter av disse genene, men forskerne bak oppsummeringsstudien har selv gjennomført en studie som kobler fire relativt vanlige genvarianter i F5-genet til brystkreft. Det samme gjelder én genvariant i F10-genet og én i EPCR-genet, mens en annen studie har indikert at en variant i F7-genet kan ha betydning. Mye forskning gjenstår, men økt kunnskap på området vil ifølge forskerne på sikt kunne bidra til mer individspesifikk tilnæring til kreftbehandling og kreftrelaterte blodproppkomplikasjoner.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply