Studien har fulgt 66 005 arbeidsføre nordtrøndere og tromsøværinger fra midten av 1990-tallet og ut 2008. 19 % av de som fikk blodpropp i løpet av disse årene ble senere permanent uføretrygda. Selv etter at forskerne hadde tatt hensyn til en rekke forskjeller mellom de som fikk og ikke fikk blodpropp, var risikoen for å bli ufør 30 % høyere i blodproppgruppa.

– Særlig uprovosert blodpropp i beinet ser ut til å kunne øke risikoen for å bli arbeidsufør. Funnene tyder på at utgifter knyttet til tapt arbeidstid gjør venøs blodpropp til en større økonomisk byrde for samfunnet enn kun kostnadene ved selve behandlingen, sier førsteforfatter Sigrid Brækkan ved UiT Norges arktiske universitet. Uprovosert blodpropp innebærer at den ikke oppstår kort tid etter operasjon, traume, annen sykdom, lang tids sengeleie eller andre risikofaktorer.

To helseundersøkelser

Forskerne benyttet data fra både Den fjerde Tromsøundersøkelsen og Den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. De inkluderte kun personer mellom 20 og 65 år som ikke allerede mottok uføretrygd. Innen utgangen av 2008 hadde 384 deltakerne blitt rammet av venøs blodpropp for første gang, mens totalt 9862 hadde fått permanent uføretrygd. Det utgjør 14,9 % av deltakerne, altså en lavere andel enn blant blodpropp-pasientene.

Etter at forskerne hadde justert analysene for forskjeller i alder og kjønn mellom de to gruppene, var risikoen for uføretrygd økt med 62 % blant de som fikk blodpropp. Etter videre justering for BMI, røyking, utdanningsnivå og sivilstatus var risikoen fortsatt økt med 57 %. I den tredje modellen justerte forskerne i tillegg for tidligere kreft, hjerte-karsykdom og diabetes, noe som reduserte risikoforskjellen mellom gruppene til 44 %. De mest justerte analysene – som altså viste 30 % økt risiko for uførhet etter blodpropp – tok også hensyn til hvilken helsetilstand deltakerne rapporterte i undersøkelsen de hadde deltatt i.

Årsakssammenheng?

Forskerne ønsket å se enda nærmere på om blodpropp i seg selv kan være en årsak til at man blir ufør. For å få uføretrygd i Norge må man først ha vært sykemeldt i ett år, så blodproppen er neppe årsaken hos personer som blir uføretrygda innen det første året etter at de rammes. Derfor flyttet forskerne fram datoen for arbeidsuførhet med ett år og gjentok alle analysene. Det viste seg at økningen i risiko hos blodpropp-pasienter generelt sett ble mindre uttalt enn i de opprinnelige analysene, og ikke lenger var statistisk signifikant i den mest justerte modellen.

– Dette viser at en del av sammenhengen trolig var påvirket av andre faktorer enn selve blodproppen, forklarer Brækkan.

Likevel viste også disse analysene at risikoen for uføretrygd var signifikant økt med 52 % blant deltakerne som hadde fått uprovosert blodpropp. Videre undergruppeanalyser viste at dette kun gjaldt for uprovoserte tilfeller av dyp venetrombose, altså blodpropper som først og fremst rammer beina, hvor risikoen var økt med 70 %. For blodpropp i lungene, lungeemboli, var ikke faren for å bli uføretrygda høyere enn for personer som ikke ble rammet av blodpropp.

– Vi vet at opptil halvparten av de som får dyp venetrombose får såkalt posttrombotisk syndrom i etterkant. Det fører til kronisk hevelse og smerte i beinet som er rammet, og kan hemme muligheten til å jobbe. Vi tror det kan være med på å forklare den økte risikoen blant akkurat disse pasientene, sier Brækkan.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply