Medisiner som hemmer aktiviteten til den medfødte immunreseptoren NLRP3 har blitt foreslått for å hindre reperfusjonsskade etter et hjerteinfarkt. Slik skade oppstår når oksygentilførselen til hjertet åpnes opp igjen, og skyldes sannsynligvis aktivering av betennelsesprosesser. NLRP3 inngår i inflammasomer, store proteinforbindelser som overvåker cellene og fører til at betennelsesstoffene interleukin-1β og interleukin-18 skilles ut og over tid gir kronisk betennelse i vevet. Dermed kan det være grunn til å tro at aktivering av NLRP3 bidrar til reperfusjonsskade, og i tråd med dette fant norske forskere i en tidligere studie at utopererte hjerter (ex vivo) fra mus som manglet genet for NLRP3 tok mindre skade av iskemi/reperfusjon enn mus som hadde genet intakt. Derfor ble forskerne overrasket da de nylig oppdaget at NLRP3 kan beskytte mot større infarkter in vivo, altså i eksperimenter på hjerter i levende mus.

I studien benyttet forskerne mus som manglet genet for NLRP3, og sammenlignet med mus som hadde genet intakt. En av de store blodårene til hjertet ble blokkert i 30 minutter før oksygentilførselen ble åpnet igjen. 24 timer senere var det resulterende hjerteinfarktet større hos musene som ikke hadde NLRP3 enn hos musene med intakte gener. Funnene indikerer at NLRP3 har en beskyttende funksjon mot reperfusjonsskade. Forskerne undersøkte om dette skyldtes at musegruppene hadde ulike nivåer eller produksjon av en lang rekke betennelsesstoffer, men fant ingen gjennomgående forskjeller mellom gruppene. Årsaken var heller ikke forskjellig infiltrasjon av hvite blodceller til infarktområdet.

Ved oksygenmangel aktiveres flere signalveier som kan beskytte hjertet mot reperfusjonsskade, deriblant RISK-signalveien. I denne signalveien er Akt en viktig bidragsyter, og Akt kan fosforyleres når TLR2-reseptoren blir aktivert. Forskerne viste at aktivering av denne reseptoren reduserte infarktstørrelsen hos normale mus, men ikke hadde noen effekt hos mus som manglet NLRP3. Videre så de at aktiveringen kun førte til økt Akt-aktivitet hos musene med intakte gener. Disse funnene indikerer at NLRP3-inflammasomet kan beskytte mot reperfusjonsskade ved å spille en rolle i aktiveringen av RISK-signalveien, og at medikamenter som hemmer NLRP3 ikke har noen positiv effekt i behandlingen av hjerteinfarkt.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply