Flere studier har vist at inhalasjonsgasser som sevofluran kan ha en beskyttende effekt på hjertet ved hjerteoperasjoner, men ikke ved kirurgi som ikke omfatter hjertet. I en ny studie har forskere i Tønsberg sammenlignet nivåene av betennelsesstoffer blant pasienter som gjennomgikk kirurgi på hovedpulsåren og som enten fikk sevofluran eller full intravenøs anestesi (TIVA).

193 pasienter ble tilfeldig trukket til de to ulike narkosemetodene. Forskerne tok blodprøver noen dager før operasjonen, i tillegg til 30 minutter og morgenen etter operasjonen. Seks ulike betennelsesmarkører ble analysert.

  • Nivåene av MCP-1 var økt 30 minutter etter operasjonen, men hadde økt mindre og var lavere i sevoflurangruppa enn i TIVA-gruppa. Nivåene sank igjen i begge gruppene, og var på samme nivå i begge gruppene neste dag.
  • Nivåene av MMP-9 var også økt 30 minutter etter operasjonen, men disse var signifikant høyere i sevoflurangruppa enn i TIVA-gruppa. Nivåene holdt seg høye også dagen etter, men da var det ikke lenger noen forskjell mellom gruppene.
  • Også interleukin-6-nivåene var høyere 30 minutter etter operasjonen og høyere i sevoflurangruppa. Disse nivåene sank igjen til neste morgen, og da var det ikke lenger forskjell mellom gruppene.
  • Interleukin-8-nivåene steg fram til 30 minutter etter operasjonen, og holdt seg høye også neste dag. På 30-minuttersmålingene hadde nivåene økt signifikant mindre og var lavere i sevoflurangruppa enn i TIVA-gruppa, men neste dag var forskjellene borte igjen.
  • Nivåene av C-reaktivt protein og VCAM-1 var redusert 30 minutter etter operasjonen, men økt morgenen etter. Det var ingen forskjell mellom gruppene på noe tidspunkt.

Funnene viser at det skjer en inflammatorisk respons allerede 30 minutter etter avsluttet kirurgi på aorta, og at denne vedvarer neste morgen. Selv om det var visse kortvarige forskjeller mellom inflammasjonsresponsen i de to gruppene, gir ikke studien noe klart svar på om inhalert sevofluran under en slik operasjon kan beskytte hjertet sammenlignet med tradisjonell intravenøs anestesi. Dermed bør ikke det være en faktor når det skal avgjøres hvilken anestesimetode som benyttes ved slik karkirurgi.

Studien er en substudie av ABSENT-studien som ble publisert i 2012, og som har bidratt til å endre internasjonale retningslinjer for bruk av narkose ved denne typen operasjoner. Anbefalingene har tidligere gått ut på å benytte inhalasjonsgass fordi man har antatt at det beskytter hjertet, men disse retningslinjene er nå endret i samsvar med resultatene fra doktorgradsarbeidet til lege og forsker Espen Lindholm.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply