I morgen disputerer Eirik Alnes Buanes for sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen. I tre studier har han undersøkt hvordan det har gått med pasienter som ble rammet av hjertestans i Bergensområdet mellom 2003 og 2009.

God overlevelse utenfor sykehus

I overkant av 16 % av de 280 inkluderte hjertestanspasientene fra 2008 og 2009 overlevde stansen. Andelen var like høy blant de som ble rammet av hjertestans utenfor sykehus som blant de som fikk hjertestans mens de var innlagt. Resultatene skiller seg fra lignende studier fra andre land, og kan ifølge Alnes Buanes indikere at stor kunnskap om hjerte- og lungeredning blant nordmenn bidrar til at såpass mange overlever hjertestans utenfor sykehus.

(saken fortsetter)

LES MER: 

Like mange overlever hjertestans utenfor som på sykehus

Redusert kognitiv funksjon

Nesten tre av ti har problemer med den kognitive funksjonen fire år etter at de opplevde hjertestans, til tross for at de ble ansett for å ha god hjernefunksjon da de ble skrevet ut fra sykehuset. Det viser oppfølgingen av 30 pasienter som overlevde hjertestans i 2008 eller 2009. Forskerne gjennomførte en touch screen-basert kognitiv test for å undersøke pasientenes korttidshukommelse og eksekutive funksjon fire år senere, og 29 % oppnådde så svake resultater at det ble klassifisert som kognitiv svekkelse.

(saken fortsetter)

LES MER:

Sliter med korttidshukommelse fire år etter hjertestans

Overlever lenger etter nedkjøling

I den siste studien i doktorgradsarbeidet har Alnes Buanes og kollegene vist at flere overlever hjertestans dersom de blir kjølt ned til 33 °C som et ledd i behandlingen. Analysene inkluderer 182 pasienter innlagt på Haukeland med hjertestans mellom 2003 og 2008. Hver nedkjølte pasient hadde blitt matchet med en ellers lik pasient som ikke ble behandlet med nedkjøling, slik at de to gruppene som ble sammenlignet skulle være så like som mulig. Pasientene ble fulgt i ett år eller fram til de døde, og i løpet av de maksimalt 365 dagene overlevde de nedkjøte pasientene i gjennomsnitt 57 dager lenger enn de som ikke hadde blitt nedkjølt.

Ettersom det er en observasjonsstudie kan ikke forskerne vite sikkert at nedkjølingen har æren for at pasientene lever lenger. Metoden med og matche én og én pasient reduserer imidlertid denne usikkerheten, og forskerne argumenterer for at studien tyder på at terapeutisk nedkjøling har positiv effekt på overlevelsen etter hjertestans.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply