Torsdag 1. februar disputerer Andreas Auensen for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo.


DE VIKTIGSTE RESULTATENE:

  1. Ni av ti pasienter med alvorlig aortastenose var fremdeles i live tre år etter at de hadde fått satt inn en ny hjerteklaff kirurgisk.
  2. Pasientene rapporterte signifikante forbedringer i helserelatert livskvalitet etter aortaklaffkirurgi.
  3. Nivåene av biomarkører for hjertesvikt, hjerteskade og inflammasjon var ikke forbundet med dødelighet blant pasienter operert for alvorlig aortastenose.

KORT OPPSUMMERING:

(1) De 351 pasientene med alvorlig aortastenose som deltok i studien og fikk erstattet den forkalkede aortaklaffen kirurgisk, rapporterte om signifikant færre symptomer ett år etter inngrepet. De hadde også fått bedre helserelatert livskvalitet, og andelen som både var symptomfri og uavhengig av hjelp til daglige gjøremål økte fra 5,5 % før operasjonen til 49,1 % ett år senere. I tillegg var det tegn til redusert remodelering av venstre ventrikkel. Etter tre års oppfølging levde fortsatt 316 av pasientene.

Til sammenligning var det kun 45 av de 91 deltakerne som ikke ble operert som overlevde mer enn tre år. Årsaken til at pasienter ikke ble operert var enten at de var symptomfri, at operasjon var forbundet med stor risiko, eller at de selv ikke ønsket kirurgi. Disse pasientene bedret ikke den helserelaterte livskvaliteten sin i løpet av oppfølgingsperioden, og reduserte heller ikke skadelig remodelering i hjertet.

(2) Verken nivåene av hjertesviktmarkøren BNP, hjerteinfarktmarkøren troponin T, eller den generelle betennelsesmarkøren C-reaktivt protein var koblet til risiko for tidlig død etter klaffeoperasjon. Høye nivåer av høysensitivt troponin T var imidlertid koblet til ca 50 % økt risiko for å rammes av en alvorlig hjerte- og karrelatert hendelse i løpet av det første året. Blant pasienter som ikke ble operert var alle de tre markørene forbundet med økt risiko for å dø i løpet av de tre neste årene, noe som også gjaldt dødsfall av hjerte- og karsykdom.

(3) 278 opererte pasienter svarte på spørreskjema om helserelatert livskvalitet ett år etter operasjonen. De rapporterte om bedret helserelatert livskvalitet, mens livskvaliteten gikk motsatt vei hos et flertall av de 46 pasientene som kun fikk medisinsk behandling. Livskvaliteten bedret seg på en rekke områder etter operasjonen, inkludert fysisk funksjon, fysisk rollebegrensning, smerteproblematikk, vitalitet, generell helse og mental helse. Forbedringene var såpass store at de kan forventes å ha praktisk viktig betydning for mellom en tredel og to tredeler av pasientene på de fleste punktene.

Leave a reply