Torsdag 20. desember disputerer Brith Andresen for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo.


DE VIKTIGSTE RESULTATENE:

  1. Barn og unge voksne setter pris på at de kan komme raskt tilbake til hverdagen etter kateterbasert innsetting av ny pulmonalklaff.
  2. I framtida kan trolig sykehusene spare penger på kateterbasert framfor kirurgisk innsetting av ny pulmonalklaff.
  3. Den kateterbaserte metoden gav færre komplikasjoner enn åpen kirurgi.

KORT OPPSUMMERING:

(1) Perkutan kateterbasert innsetting av kunstig pulmonalklaff kan bidra til å lette hverdagen og bedre livskvaliteten for unge med medfødt hjertefeil og familien deres, sammenlignet med åpen hjertekirurgi. Pasientene legger vekt på hvor raskt de kan ta kontroll og komme tilbake til sitt vanlige liv både fysisk og psykisk, uten smertene de forbandt med kirurgi. Også slektningene påpeker hvor raskt familien kommer tilbake i normal gjenge, og setter pris på at de ikke må ta fri fra jobb over en lengre periode.

Studien inkluderer dybdeintervjuer med ti barn og unge med medfødt hjertefeil som fikk implantert en kunstig pulmonalklaff ved hjelp av den minimalt invasive metoden perkutan kateterbasert innsetting. Teknikken innebærer å føre den kunstige klaffen til hjertet gjennom et kateter fra en vene i lysken eller halsen. Også de nærmeste slektningene til pasientene ble intervjuet.

Hjertebloggen omtalte studien i en egen sak i 2014:

Ny behandling bedrer livet for hjertesyk ungdom

(2) Kateterbasert innsetting av kunstig pulmonalklaff medfører langt lavere sykehuskostnader i dagene etter inngrepet sammenlignet med implantasjon av klaffen via åpen kirurgi. Totalt sett under sykeshusoppholdet er likevel den kateterbaserte teknikken foreløpig noe mer kostbar enn åpen kirurgi, ettersom den kunstige klaffen og stentene som benyttes er vesentlig dyrere enn utstyret som brukes ved kirurgi. Andresen og kollegene konkluderer med at perkutan kateterbasert innsetting av kunstig pulmonalklaff kan bli den mest kostnadseffektive metoden for sykehusene etter hvert som den blir mer vanlig og prisen på utstyret reduseres.

Analysene baserer seg på 20 pasienter som fikk perkutan kateterbasert innsetting av kunstig pulmonalklaff og 14 pasienter som fikk ny klaff ved hjelp av åpen hjertekirurgi mellom 2011 og 2014. Hos de hjerteopererte deltakerne stod behandling og pleie på sykehuset i dagene etter selve operasjonen for størsteparten av kostnadene, mens nesten hele kostnaden ved det kateterbaserte inngrepet var knyttet til utstyret.

Hjertebloggen omtalte studien i en egen sak i 2016:

Moderne behandling for hjertesyk ungdom kan spare sykehusene for utgifter

(3) Både kirurgisk og kateterbasert innsetting av ny pulmonalklaff har god klinisk effekt. Men bare pasienter behandlet med den minst invasive metoden rapporterte om økt konsentrasjon og mindre problematferd både tre måneder og ett år etter inngrepet. I tillegg opplevde ingen av pasientene i denne gruppa komplikasjoner etter inngrepet, i motsetning til i gruppa som fikk åpen kirurgi. Studien består av til sammen 34 pasienter, de fleste barn.

Leave a reply