1. Høyere HDL-kolesterol hos toåringer etter babymatkurs

Foreldre som ble tilfeldig valgt ut til å delta på et todagerskurs om sunn babymat, benyttet mindre ferdiglaget grøt og babymat på glass om lag ett år etter kurset, sammenlignet med foreldre som ikke fikk slik opplæring. Derimot laget de mer grøt fra bunnen av og tenderte til å bruke mer fettfattig melk, mens det ikke var noen forskjell i hvor mye fisk og kjøtt barna i de to gruppene spiste. 39 foreldrepar som deltok på babymatkurset da barnet var et halvt år gammelt fullførte studien, mens kontrollgruppa bestod av 20 barn og foreldrepar som ikke deltok på kurset.

Forskerne undersøkte også kolesterolprofilen og D-vitaminnivåene til barna da de fylte to år. Det viste seg at barn av foreldre som hadde deltatt på babymatkurs hadde høyere nivåer av det gode HDL-kolesterolet i blodet enn barna i kontrollgruppa, mens det ikke var noen forskjell på nivåene av det skadelige LDL/VLDL-kolesterolet. Forskerne fant også ut at barna som fikk mest hjemmelaget grøt hadde høyest HDL-nivåer. Til tross for at barna i kursgruppa oftere fikk D-vitamintilskudd enn barna i kontrollgruppa, var ikke forskjellen på D-vitaminnivåene i blodet til barna statistisk signifikant.

Studie: Øverby, N. C., Hernes, S., & Haugen, M. (2017). Effect of dietary interventions during weaning period on parental practice and lipoproteins and vitamin D status in two-year-old childrenFood & Nutrition Research61(1), 1350127.

2. Økt risiko for høyt blodtrykk hos gravide som spiser lite kalsium

Et lavt inntak av kalsium midt i svangerskapet kobles til økt risiko for høyt blodtrykk de neste ti årene i denne nye studien fra Folkehelseinstituttet. Resultatene stammer fra Den norske mor og barn-undersøkelsen, og alle analysene var justert for andre faktorer som potensielt kunne ha forklart sammenhengen mellom kalsiuminntak og blodtrykk. Totalt ble mer enn 60 000 norske kvinner som fødte barn mellom 2004 og 2009 inkludert i studien, og forskerne fant ut hvem som hadde fått medisiner mot høyt blodtrykk innen 2013 gjennom å hente inn informasjon fra reseptregisteret.

Anbefalt minimumsinntak av kalsium hver dag for gravide og ammende i Norge er 900 milligram. I studien sammenlignet forskerne den fjerdedelen som fikk i seg mindre kalsium enn 738 milligram hver dag med den fjerdedelen som fikk i seg mer enn 1254 milligram om dagen. For kvinner med lavt inntak av kalsium og normalt blodtrykk i svangerskapet var risikoen for høyt blodtrykk ti år senere økt med 34 %, mens den var økt med 62 % hos kvinner som hadde høyt blodtrykk i svangerskapet. Funnene tyder på at et lavt inntak av kalsium i svangerskapet kan være en risikofaktor for utvikling av høyt blodtrykk, og spesielt for kvinner som får høyt blodtrykk i svangerskapet. Melk og meieriprodukter er den klart viktigste kilden til kalsium her i landet, men også grønnsaker og nøtter inneholder en god del kalsium.

Studie: Egeland, G. M., Skurtveit, S., Sakshaug, S., Daltveit, A. K., Vikse, B. E., & Haugen, M. (2017). Low Calcium Intake in Midpregnancy Is Associated with Hypertension Development within 10 Years after Pregnancy: The Norwegian Mother and Child Cohort StudyThe Journal of Nutrition, jn251520.

3. Mindre metabolsk syndrom blant fiskespisere i 40-årene

Sannsynligheten for å ha metabolsk syndrom var 25 % lavere hos den fjerdedelen av middelaldrende som spiste mest fisk, sammenlignet med den fjerdedelen som spiste minst. Analysene var justert for andre variabler som potensielt kunne ha forklart sammenhengen, slik at fiskeinntak var uavhengig koblet til lavere forekomst av tilstanden. Totalt hadde 30 % av deltakerne metabolsk syndrom, som medfører betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Forskerne baserte analysene på 2874 deltakere som var mellom 46 og 49 år da de deltok i Helseundersøkelsen i Hordaland i mellom 1997 og 1999. Jo mer fisk man spiste jo lavere var midjemålet, noe som også gjaldt i analysene som kun så på mager fisk. Både menn og kvinner som spiste mye fet fisk hadde høyere nivåer av det gode HDL-kolesterolet enn menn og kvinner som spiste lite fet fisk. I tillegg hadde menn som spiste mye fet fisk lavere nivåer av triglyserider i blodet enn menn som spiste mindre fet fisk, mens det for kvinner var et høyt inntak av mager fisk som var koblet til lavere triglyseridnivåer. Det var derimot ingen uavhengig sammenheng mellom fiskeinntak og blodtrykk eller blodsukker, som er de øvrige risikofaktorene som inngår i metabolsk syndrom.

Studie: Karlsson, T., Rosendahl-Riise, H., Dierkes, J., Drevon, C. A., Tell, G. S., & Nygård, O. (2017). Associations between fish intake and the metabolic syndrome and its components among middle-aged men and women: the Hordaland Health StudyFood & Nutrition Research61(1), 1347479.

Øvrige studier:

4. Stadige ekstraslag svekker hjertefunksjonen

Personer som opplever minst 8000 premature ventrikulære kontraksjoner i døgnet har sannsynligvis hjerter som pumper dårligere enn normalt. Tidligere har det vært antatt at hjertefunksjonen er godt bevart ved helt opp til 24 000 ekstraslag i døgnet, altså for nesten hvert fjerde hjerteslag, men denne nye studien fra Center for Cardiological Innovation i Oslo indikerer at terskelen for svekkelser er vesentlig lavere. Plagsomme ekstraslag er relativt vanlig, og de fleste tilfellene av slike rytmeforstyrrelser har utspring i utløpstrakten fra ett av hjertekamrene, en tilstand som generelt er ansett for å være harmløs. Studien inkluderer 52 pasienter som skulle få ablasjonsbehandling mot slike rytmeforstyrrelser, og hjertefunksjonen ble målt ved hjelp av det følsomme ultralydverktøyet global longitudinell strain. Deltakerne gikk med en Holter-monitor som registrerte hjerterytmen gjennom døgnet, og det var en signifikant sammenheng mellom økt antall ektraslag og dårligere hjertefunksjon. En terskelverdi på 8000 ekstraslag avslørte 87 % av alle som hadde svekket hjertefunksjon målt med strain, mens 70 % av de med normal hjertefunksjon hadde færre enn 8000 ekstraslag i døgnet. Studien indikerer at pasienter med minst 8000 daglige premature ventrikulære kontraksjoner med utspring i ventriklenes utløpstrakt bør utredes med tanke på behandling som kan redusere hjerterytmeforstyrrelsene.

Studie: Lie, Ø. H., Saberniak, J., Dejgaard, L. A., Stokke, M. K., Hegbom, F., Anfinsen, O. G., Edvardsen, T., & Haugaa, K. H. Lower than expected burden of premature ventricular contractions impairs myocardial functionESC Heart Failure.

5. Nye blodfortynnende skrives ut til åtte av ti nye pasienter

I 2015 passerte de nye orale antikoagulerende legemidlene, såkalte NOAK, warfarin i utbredelse for pasienter med atrieflimmer og blodpropp. 80 % av pasientene som fikk blodfortynnende for første gang fikk forskrevet NOAK i 2015, ifølge denne studien fra Legemiddelverket. I perioden mellom 2012 og 2015 fikk totalt 83 729 norske pasienter med atrieflimmer forskrevet blodfortynnende behandling, mens slike medisiner ble gitt til 16 077 blodpropp-pasienter og for å forebygge blodpropp etter operasjon hos 4060 personer. Det finnes fire typer nye orale antikoagulantia, og av disse var apiksaban vanligst etter operasjon, mens rivaroksaban ble forskrevet til nesten halvparten av blodpropp-pasientene. Det mer enn 50 år gamle legemiddelet warfarin ble først og fremst gitt til eldre som også benyttet flere andre medisiner for å forebygge hjerte- og karsykdom. Kvinner med atrieflimmer hadde høyere sannsynlighet for å få NOAK framfor warfarin enn menn med flimmer.

Studie: Urbaniak, A. M., Strøm, B. O., Krontveit, R., & Svanqvist, K. H. (2017). Prescription Patterns of Non-Vitamin K Oral Anticoagulants Across Indications and Factors Associated with Their Increased Prescribing in Atrial Fibrillation Between 2012–2015: A Study from the Norwegian Prescription DatabaseDrugs & Aging, 1-11.

6. Ultralydmålt forkalkning i hjerteklaffen forutsier prognose ved aortastenose

Til tross for at menn og kvinner som deltok i denne studien hadde like alvorlig grad av aortastenose, hadde mennene generelt sett mer forkalkede aortaklaffer. Både menn og kvinner med moderat eller alvorlig forkalkede klaffer hadde dobbelt så høy risiko som de øvrige pasientene for rammes av alvorlige hjerte- og karrelaterte hendelser i oppfølgingsperioden på median 4,3 år. Hos menn var slik kalkdannelse også forbundet med økt risiko for tidlig død, mens det hos kvinner var koblet til økt risiko for iskemisk hjerte- og karsykdom. Studien baserer seg på data fra 1725 pasienter som deltok i den store internasjonale SEAS-studien. Kalkdannelse i aortaklaffen ble målt med hjerteultralyd, og ble påvist i moderat til alvorlig grad hos 63 % av kvinnene og 70 % av mennene. Studien viser at graden av forkalkning i aortaklaffen målt med hjerteultralyd er et godt prognostisk verktøy for pasienter med aortastenose, uavhengig av tradisjonelle prognostiske markører.

Studie: Thomassen, H. K., Cioffi, G., Gerdts, E., Einarsen, E., Midtbø, H. B., Mancusi, C., & Cramariuc, D. (2017). Echocardiographic aortic valve calcification and outcomes in women and men with aortic stenosisHeart, heartjnl-2016.

7. Lik dødelighet ved ulike operasjoner for rift på hovedpulsåren

Ved aortadisseksjon i den sentrale delen av hovedpulsåren kreves rekonstruktiv akuttkirurgi av aorta. Kirurgene kan enten velge å erstatte hele aortabuen, eller å begrense inngrepet til de områdene av blodåren som i størst grad har sprekkdannelser. Denne studien baserer seg på en internasjonal database med 1241 pasienter som har gjennomgått kirurgi for type A-aortadisseksjon, og viser at overlevelsen både på sykehus og etter fem år er lik uavhengig av kirurgisk metode. Totalt døde 14,2 % av pasientene på sykehuset, mens rundt 30 % var døde fem år senere. Nedsatt bevissthet eller koma, lavt blodtrykk, sjokk og redusert puls var faktorer som uavhengig av andre variabler kunne knyttes til økt risiko for å dø på sykehuset. Forskerne konkluderer med at mer omfattende rekonstruksjon av hele aortabuen ikke ser ut til å medføre ulemper for pasienten de fem første årene etter aortadisseksjon.

Studie: Larsen, M., Trimarchi, S., Patel, H. J., Di Eusanio, M., Greason, K. L., Peterson, M. D., Fattori, R., Hutchison, S., Desai, N. D., Korach, A., Montgomery, D. G., Isselbacher, E. M., Nienaber, C. A., Eagle, K. A., Bartnes, K,. & Myrmel, T. (2017). Extended versus limited arch replacement in acute Type A aortic dissectionEuropean Journal of Cardio-Thoracic Surgery.

 

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply