Åreforkalkning er den underliggende årsaken til hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag. Slik aterosklerose karakteriseres av en kronisk betennelsestilstand som gjør at blodet levrer seg og fester seg til åreveggen som plakk. Hvite blodceller i form av monocytter som omdannes til kolesterolspisende makrofager spiller en vesentlig rolle ved denne plakkdannelsen.

Kjemokiner er signalproteiner som blant annet kan trekke sirkulerende blodceller til åreveggen og sørge for at de fester seg der. CCL19 og CCL21 er to slike kjemokiner, og tidligere har forskere fra Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus funnet økt genuttrykk for CCL19 og CCL21 hos pasienter med koronarsykdom, noe som kan tyde på at disse kjemokinene promoterer betennelse som forbindes med åreforkalkning.

I en ny studie ønsket forskerne å undersøke hvordan CCL19 og CCL21 spiller inn for pasienter med åreforkalkning i halspulsåren. 158 slike pasienter deltok studien, og forskerne fant ut at pasientene med åreforkalkning hadde signifikant høyere nivåer av CCL21 enn 20 friske kontrollpersoner. 99 av pasientene var symptomatiske, mens 59 ikke hadde opplevd symptomer som følge av plakket i løpet av det siste halvåret, og studien viste at pasienter med symptomatisk åreforkalkning hadde spesielt høye nivåer av CCL21. Forskerne fant ikke signifikant økt CCL19 hos pasientene sammenlignet med kontrollgruppa.

Forskerne oppdaget også andre at egenskaper ved kjemokinene kan være av betydning for åreforkalkningen. Ved å studere plakk som ble operert ut av halspulsårene til 21 av deltakerne, kunne de blant annet undersøke makrofagene nærmere. 14 av disse 21 pasientene var symptomatiske, og forskerne fant ut at genuttrykket for CCL19 og CCL21 var fire-fem ganger høyere i plakket hos disse enn hos de sju pasientene med ikke-symptomgivende åreforkalkning. Videre så de at spesielt CCL21 førte til økt binding av modifisert LDL-kolesterol i makrofagene. Dette er avgjørende for dannelsen av skumceller og plakk på innsiden av åreveggene. Samtidig påvirket CCL21 mekanismene som gjør at makrofager hoper seg opp ved å forrykke balansen mellom tilførselen av nye monocytter og utflukten av makrofager fra åreveggen.

Kjemokinene kan også påvirke veksten av glatte muskelceller i åreveggen, og forskerne tilførte enten CCL19 eller CCL21 til slikt vev for å studere hvordan muskelcellene reagerte. Her tyder studien på at CCL19 er det kjemokinet som kan være involvert i plakkdannelse. Når den glatte muskulaturen i åreveggen remodelleres ved hjelp av MMP-1 kan åreforkalkning fremmes, og studien viste at CCL19, men ikke CCL21, økte nivåene av MMP-1 og førte til økt celleremodellering i glatt muskulatur.

Forskerne konkluderte med at studien underbygger kjemokinenes rolle i dannelsen av plakk som fører til åreforkalkning. Dette skyldes ikke bare mekanismer som fremmer betennelse, men også at CCL21 og CCL19 fører til opphopning av fettstoffer i makrofager og økt dannelse av plakkfremmende glatte muskelceller i åreveggene. Studien tyder på at CCL21 og CCL19 bidrar med ulike mekanismer som fremmer åreforkalkning, noe som vil være relevant for å finne målrettede behandlingsmetoder i framtida.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Comments are closed.