Rundt halvparten av alle pasienter med type 2-diabetes har også fettlever, og sammenhengen mellom insulinresistens og høyt fettinnhold i leveren er velkjent. Ved hjelp av ultralyd kan man finne ut hvor ekkorik leveren er, noe som indikerer opphopning av fett. Ved å gjøre tilsvarende målinger av nyrene, finner man et forholdstall mellom fettinnholdet i lever og nyrer, og denne indeksen (HRI) er egnet til å beskrive graden av fettlever.

– Blodprøver for å måle insulinresistens er ikke en del av rutineundersøkelsene ved sykehuset vårt. Vår studie viser at fettlever målt via ultralyd er et praktisk og enkelt alternativ for å oppdage insulinresistens hos pasienter med fedme, sier førsteforfatter Victoria Isaksen.

Studien inkluderte 22 pasienter fra Senter for sykelig overvekt ved Universitetssykehuset Nord-Norge, 48 personer som hadde fått målt høye nivåer av leverenzymer i forbindelse med Tromsøundersøkelsen, og ei kontrollgruppe på 18 personer. Til sammen hadde halvparten av de 90 deltakerne BMI tilsvarende fedme.

Insulinresistens ble målt med anerkjente HOMA1-IR-metoden. Blant deltakerne med fedme ble 94 % av de som også hadde insulinresistens funnet på bakgrunn av at de fikk målt mild eller mer alvorlig fettlever på ultralyd (HRI på 1,17 eller høyere). Imidlertid var det også ganske mange av de som ikke hadde insulinresistens som fikk påvist fettlever, slik at risikoen for å overdiagnostisere var relativt stor. Forskerne mener likevel dette er akseptabelt, ettersom det er enkelt å avkrefte insulinresistens via en oppfølgingsundersøkelse med blodprøve. Mer alvorlig fettlever (HRI på 1,42 eller høyere) reduserte feilmarginen, men gjorde samtidig at mange av de som faktisk hadde insulinresistens ikke ble fanget opp av ultralydundersøkelsene.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply