Opptakene til videoen over ble gjort i forbindelse med ESC-kongressen i London høsten 2015, hvor Marius Myrstad presenterte et abstrakt om sammenhengen mellom atrieflimmer og hjerneslag og bruken av blodfortynnende medisiner blant tidligere deltakere i Birkebeinerrennet.


I fire studier har lege og PhD Marius Myrstad og kollegene ved Folkehelseinstituttet og Diakonhjemmet sykehus sett på sammenhengen mellom langvarig utholdenhetstrening og atrieflimmer blant eldre norske menn og kvinner. Mer enn 7000 personer deltok i undersøkelsene, og nærmere halvparten var tidligere deltakere i Birkebeinerrennet på ski. Hovedkonklusjonen er at deltakelse i Birken og langvarig kondisjonstrening forbindes med økt risiko for hjerteflimmer – uten at Myrstad mener det bør brukes som et argument for å ikke trene.

Mer atrieflimmer etter Birken-deltakelse og flere tiår med trening

Den første av de fire artiklene i doktorgraden ble publisert høsten 2013, og sammenlignet forekomsten av atrieflimmer hos 509 mannlige birkebeinere mellom 65 og 90 år med forekomsten hos 1768 like gamle menn fra Tromsø 6-undersøkelsen. Basert på resultatene definerte forskerne en gjennomsnittlig referanseperson på 71 år, som hadde BMI på 26,3 og verken røykte, hadde diabetes eller koronarsykdom, og som heller ikke var fysisk aktiv. Risikoen for at denne personen skulle ha atrieflimmer var 11,3 %. Deltakelse i Birkebeinerrennet økte risikoen statistisk signifikant med seks prosentpoeng, slik at en birkebeiner hadde 17,3 % risiko dersom han ellers var lik referansepersonen. Hvis han samtidig oppgav høyt fysisk aktivitetsnivå var risikoen økt med ytterligere 0,3 prosentpoeng.

Imidlertid hadde Birken-deltakerne generelt en sunnere helseprofil enn deltakerne i Tromsøundersøkelsen, og hadde derfor i utgangspunktet mange egenskaper som gjorde dem mindre utsatt for atrieflimmer. Dette gjaldt faktorer som lavere BMI, mindre hjertesykdom, mindre diabetes og mindre røyking. Dermed var den reelle forekomsten av atrieflimmer i Birken-gruppa 13,0 %, mens den var 11,6 % blant tromsøværingene, en forskjell som ikke var statistisk signifikant. I motsetning til høy selvrapportert fysisk aktivitetsmengde tenderte både et moderat og lett aktivitetsnivå til å beskytte mot atrieflimmer sammenlignet med inaktivitet. 

De to neste studiene i doktorgraden indikerer i likhet med den første artikkelen økt risiko for atrieflimmer ved langvarig utholdenhetstrening, både hos menn og kvinner. Studien av menn omfattet totalt 3545 personer over 53 år, hvorav mange var deltakere fra 1999-utgaven av Birkebeinerrennet, og viste opptil 20 % økt risiko for EKG-bekreftet atrieflimmer for hvert tiår med trening. Studien av kvinner omtales nærmere i videoen under, og indikerer doblet risiko for atrieflimmer blant kvinner som har trent regelmessig i minst 40 år sammenlignet med de som aldri har trent. Denne gruppa omfattet imidlertid få kvinner, og resultatene er derfor noe usikre og må undersøkes nærmere i større studier.

Les mer: Økt risiko for hjerteflimmer hos menn som har trent lenge
Les mer: Økt risiko for atrieflimmer blant utholdenhetstrente kvinner

– Utøvere med flimmer bør få blodfortynnende behandling

I den fjerde studien i avhandlingen viste Myrstad og kollegene at kun 11 % av mannlige Birken-deltakere fra 1999 som nå har atrieflimmer er inaktive, mens hele 64 % fortsatt trener minst tre ganger hver uke. Studien viste også at mange av deltakerne med atrieflimmer ikke var optimalt behandlet med blodfortynnende legemidler som reduserer risikoen for hjerneslag, og forekomsten av slag var mer enn doblet hos flimmer-birkebeinerne sammenlignet med utøverne som ikke hadde atrieflimmer.

– Vi vet at atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag i den generelle befolkningen, og våre data utfordrer den etablerte sannheten om at de som ikke har andre risikofaktorer for slag ikke behøver blodfortynnende behandling for å redusere risikoen, sier Myrstad i videointervjuet øverst i saken. Han understreker at det trengs studier som følger deltakerne over tid for å bekrefte funnene, og at det ikke er mulig å trekke sikre slutninger om sammenhengen mellom atrieflimmer og hjerneslag ut fra tverrsnittsdata.

Les mer: Ni av ti birkebeinere med atrieflimmer fortsetter å trene

I Norge er det flere og flere eldre som driver utholdenhetsidrett på konkurransenivå, og flere av studiene i doktorgraden til Myrstad har fått omfattende oppmerksomhet fra media de siste årene. Selv om funnene kan virke foruroligende advarer Myrstad mot å bruke resultatene som et argument for å trene mindre.

– Den positive virkningen av trening overskygger den økte risikoen for atrieflimmer, uttalte han til NRK i forbindelse med en av studiene. Overfor Dagens Næringsliv har han også understreket at det ikke er noen sammenheng mellom atrieflimmer og hjertestans under utholdenhetskonkurranser, og til VG har han forklart at atrieflimmer kan være plagsomt, men er ufarlig for ellers friske personer.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply