Tirsdag 11. desember disputerer Øyvind Haugen Lie for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo.


DE VIKTIGSTE RESULTATENE:

  1. 8000 ekstraslag om dagen kan være nok til å svekke hjertefunksjonen.
  2. Høy treningsintensitet forutsier livstruende hjerterytmeforstyrrelser ved arytmogen høyre ventrikkelkardiomyopati (ARVC).
  3. Kombinasjonen av EKG, hjerteultralyd og vurdering av treningsvaner kan identifisere høyrisikopasienter med ARVC.

KORT OPPSUMMERING:

(1) Personer som opplever minst 8000 premature ventrikulære kontraksjoner i døgnet har sannsynligvis hjerter som pumper dårligere enn normalt. Tidligere har det vært antatt at hjertefunksjonen er godt bevart ved helt opp til 24 000 ekstraslag i døgnet, altså for nesten hvert fjerde hjerteslag, men studien til Haugen Lie indikerer at terskelen for svekkelser er vesentlig lavere, og at de som har flere enn 8000 daglige premature ventrikulære kontraksjoner med utspring i ventriklenes utløpstrakt bør utredes med tanke på behandling som kan redusere hjerterytmeforstyrrelsene.

Plagsomme ekstraslag er relativt vanlig, og de fleste tilfellene av slike rytmeforstyrrelser har utspring i utløpstrakten fra ett av hjertekamrene, en tilstand som generelt er ansett for å være harmløs. Studien inkluderer 52 pasienter som skulle få ablasjonsbehandling mot slike rytmeforstyrrelser, og hjertefunksjonen ble målt ved hjelp av det følsomme ultralydverktøyet global longitudinell strain. Deltakerne gikk med en Holter-monitor som registrerte hjerterytmen gjennom døgnet, og det var en signifikant sammenheng mellom økt antall ektraslag og dårligere hjertefunksjon. En terskelverdi på 8000 ekstraslag avslørte 87 % av alle som hadde svekket hjertefunksjon målt med strain, mens 70 % av de med normal hjertefunksjon hadde færre enn 8000 ekstraslag i døgnet.

(2) Høyere treningsintensitet er en sterk og uavhengig markør for alvorlige ventrikkelarytmier på et senere tidspunkt hos pasienter med den arvelige sykdommen arytmogen høyre ventrikkelkardiomyopati (ARVC). Pasienter med sykdommen kan rådes til å begrense intensiteten på treningen, konkluderer Haugen Lie og kollegene i den andre artikkelen fra doktorgraden.

De registrerte treningsvanene til 173 pasienter som fikk stilt diagnosen ARVC. Halvparten av dem rapporterte at de trente med høy intensitet, og 74 % av disse fikk sin første episode med livstruende hjerterytmeforstyrrelser i løpet av de neste fire årene. Blant halvparten som ikke hadde trent intensivt før de fikk diagnosen fikk kun en femtedel slik alvorlig ventrikkelflimmer. Også lengre varighet på treningen var koblet til økt risiko, men selv etter justering for at de som trente intensivt også trente lenger enn de andre var høy treningsintensitet koblet til nesten firedoblet risiko.

(3) Pasienter med ARVC som både hadde trent intensivt og fått påvist økt mekanisk dispersjon ved hjerteultralyd og T-inversjoner på EKG fikk i gjennomsnitt sin første episode med alvorlige hjerterytmeforstyrrelser innen et drøyt år etter at diagnosen ble stilt. De som ikke hadde noen av disse tre faktorene hadde derimot minimal risiko.

Totalt 117 pasienter ble inkludert og fulgt i median 4,2 år. Resultatene fra studien kan gjøre det enklere å identifisere de pasientene med ARVC som kan ha størst nytte av å få implantert en automatisk hjertestarter.

Leave a reply