nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Åreforkalkning, eller aterosklerose, er avleiringer av kolesterol som ateromatøst plakk på innsiden av blodåreveggene. Skader på endotelcellene i blodåreveggene vil føre til at det dannes molekyler som gjør at endotelet frigjør mindre nitrogenoksid. Uten nitrogenoksid vil større molekyler som monocytter kunne feste seg til åreveggen. Slike monocytter sammen med lipider, først og fremst LDL-kolesterol, hoper seg opp og graver seg inn i den skadde blodåreveggen. Monocyttene omdannes til makrofager («eteceller»), som spiser LDL-partiklene. Resultatet er at det dannes skumceller, og det er opphopningen av disse cellene som utgjør plakket. Makrofagene produserer videre betennelsesstoffer som over tid gjør karveggen tykkere og stivere, og det blir mindre plass til blodgjennomstrømning. Etter hvert som plakket blir mer ustabilt kan det sprekke og føre til blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag. Høyt blodtrykk, diabetes og røyking er blant risikofaktorene for aterosklerose, i tillegg til høye nivåer av LDL-kolesterol og triglyserider i blodet. Inntil halvparten av alle dødsfall i USA og Europa skyldes kardiovaskulære sykdommer som forårsakes av åreforkalkning.
Vanligvis er gjennomsnittblodtrykket om natta lavere enn om dagen. Hos unge slagpasienter som ikke opplever et slikt dropp var både hovedpulsåren stivere og de indre lagene av halspulsåren tykkere sammenlignet med de som hadde redusert nattlig blodtrykk.
I kjernen av plakk som tetter blodåreveggen er det mangel på oksygen. Denne oksygenmangelen kan føre til økt produksjon av vevsfaktor og innlede prosesser som fører til mer alvorlig åreforkalkning og dannelsen av blodpropper, indikerer en ny studie fra Oslo.
Kun én av fem undergrupper av iskemisk hjerneslag defineres av åreforkalkning i store blodårer. Nå viser en ny studie at mange yngre slagpasienter som rammes av andre typer slag også har åreforkalkning i halspulsåren.
Norske forskere har tidligere vist at nikotinamid fosforibosyl-transferase (NAMPT) finnes i ustabilt plakk ved åreforkalkning. Nå tyder nye funn på at stoffet er viktig i utviklingen av betennelsesceller som destabiliserer plakket og øker faren for akutt hjerte- og karsykdom.
Forskerne oppdaget at høye nivåer av løselige RAGE-reseptorer i blodet til barn med diabetes var forbundet med mindre betennelse som driver åreforkalkning fem år senere. Imidlertid hadde barna med høyere nivåer også tykkere blodårevegg etter fem år.
En ny blodprøve som måler risikoen for kalknedslag i blodårene var sterkt forbundet med risikoen for å dø i løpet av de første årene etter en nyretransplantasjon, noe som i hovedsak skyldtes sammenhengen med dødsfall relatert til hjertesykdom.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.