Åreforkalkning, eller aterosklerose, er avleiringer av kolesterol som ateromatøst plakk på innsiden av blodåreveggene. Skader på endotelcellene i blodåreveggene vil føre til at det dannes molekyler som gjør at endotelet frigjør mindre nitrogenoksid. Uten nitrogenoksid vil større molekyler som monocytter kunne feste seg til åreveggen. Slike monocytter sammen med lipider, først og fremst LDL-kolesterol, hoper seg opp og graver seg inn i den skadde blodåreveggen. Monocyttene omdannes til makrofager («eteceller»), som spiser LDL-partiklene. Resultatet er at det dannes skumceller, og det er opphopningen av disse cellene som utgjør plakket. Makrofagene produserer videre betennelsesstoffer som over tid gjør karveggen tykkere og stivere, og det blir mindre plass til blodgjennomstrømning. Etter hvert som plakket blir mer ustabilt kan det sprekke og føre til blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag. Høyt blodtrykk, diabetes og røyking er blant risikofaktorene for aterosklerose, i tillegg til høye nivåer av LDL-kolesterol og triglyserider i blodet. Inntil halvparten av alle dødsfall i USA og Europa skyldes kardiovaskulære sykdommer som forårsakes av åreforkalkning.