I SAS-studien gjennomførte 439 personer med alvorlig aortastenose som var henvist til vurdering for klaffeoperasjon et intervju hvor man kartla hvor stor risiko for akutt død under operasjon de var villig til å akseptere for å bli kvitt plagene forbundet med klaffesykdommen. Sju av ti godtok en risiko høyere enn 8 %, mens nesten én av fem godtok en risiko høyere enn 50 %, viser resultatene som nå presenteres i Journal of the American Heart Association.

  • 17 pasienter (4 %) var villige til å ta en risiko på mer enn 95 %, noe som tyder på at de opplevde sin daværende helsetilstand som like ille eller verre enn å være død.
  • 92 pasienter (21 %) godtok 50 % risiko, mens 44 pasienter (10 %) godtok 10 % risiko.
  • 104 pasienter (24 %) var ikke villige til å opereres dersom det medførte dødsrisiko i det hele tatt.

Les også: Gambler aortastenosepasienter for å få et bedre liv?

– En overraskende stor andel pasienter viste seg å være villig til å akseptere høy risiko (over 8%) for akutt død ved operasjon etter gjeldende internasjonale retningslinjer for klaffekirurgi, sier førsteforfatter Amjad Hussain, som er er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo og lege i spesialisering ved Oslo universitetssykehus.

Disse pasientene skilte seg ikke fra de som ikke godtok like høy risiko med tanke på alder, kjønn, utdanning og annen hjertesykdom, men flere i høyrisikogruppene hadde lungesykdom. Pasienter med høy risiovillighet hadde høyere grad av hjertesvikt basert på NYHA-klassifikasjonen, og scoret lavere på spørreskjemaer innen mental helse og helserelatert livskvalitet.

Videre analyser viste at antallet ukentlige begrensende symptomer (tungpust, brystsmerter, slitenhet og besvimelse), sammen med selvrapportert helserelatert livskvalitet ut fra EQ-VAS-skalaen, var best egnet til å kunne si noe om pasientenes risikovillighet. Pasienter som oppgav mellom tre og fem ulike ukentlige symptomer som begrenset hverdagen deres, hadde for eksempel fire ganger så høy sannsynlighet for å godta høy operasjonsrisiko sammenlignet med pasienter som ikke oppgav noen slike symptomer. Derimot talte økende grad av god selvopplevd helse målt med EQ-VAS mot økt risikovillighet. Studien understreker at det var stor individuell variasjon i pasientenes risikovillighet, og bare en liten del av variasjonen i risikovilligheten kan forklares ut fra disse faktorene.

– Vår studie viser at de klassiske parameterne ved indikasjon for operasjon ikke sier oss noe om pasientens preferanser eller risikovillighet. Pasientens preferanser bør tilegnes individuelt og tas med i vurderingen om operasjon, har Hussain tidligere uttalt til Dagens Medisin, som omtalte studien etter at den ble presentert på ESC-kongressen i Barcelona i 2014.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply