I dag disputerer Hall Schartum-Hansen for sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen. I den har han brukt informasjon om mer enn 4000 hjertepasienter ved Haukeland og Stavanger universitetssjukehus, og gjort interessante funn om metabolittene betain, kolin og dimetylglycin. Pasientene i studiene ble undersøkt for mistenkt angina pectoris mellom 1999 og 2004.

Knytter vanndrivende til tidlig død

I den senest publiserte artikkelen har Schartum-Hansen og kollegene sammenlignet dødeligheten hos de av pasientene som benyttet et såkalt loop-diuretikum (Furosemid®) med dødeligheten hos ellers like pasienter som ikke benyttet dette vanndrivende legemiddelet. I løpet av en median oppfølgingstid på 10 år døde 37,6 % av pasientene som brukte loop-diuretika, sammenlignet med 23,7 % i kontrollgruppa. Risikoen var dermed over 80 % høyere for å dø blant pasientene som benyttet det vanndrivende medikamentet.

Loop-diuretika forskrives først og fremst til hjertesviktpasienter og pasienter med nyresvikt, høyt blodtrykk eller ødem, men også mange andre benytter dem til tross for at det ikke finnes sterke indikasjoner for det. Den økte dødeligheten i ei pasientgruppe der det trolig ikke er noen tungtveiende grunn til at pasientene skal bruke slike medikamenter, viser ifølge forskerne at det bør utvises forsiktighet med å skrive ut loop-diuretika til pasienter med mindre det er klare indikasjoner på at de har behov for det.

(saken fortsetter)

LES MER:

Økt dødelighet blant hjertepasienter på vanndrivende legemidler

Betain, kolin og dimetylglycin

Tilbake i 2013 publiserte Schartum-Hansen en artikkel som viser mer enn tredoblet utskillelse av betain i urinen til pasienter med diabetes enn til øvrige anginapasienter. I tillegg viste det seg hos pasientene uten diabetes å være en sammenheng mellom betainnivåer i urin og risiko for å få diabetes i løpet av oppfølgingsperioden. Betain er et nedbrytningsprodukt fra kolin i kroppen, og kan brytes videre ned til dimetylglycin. Vi får kolin gjennom maten vi spiser, men har også egenproduksjon, hovedsakelig i leveren. I de to siste studiene i avhandlingen har Schartum-Hansen og kollegene sett på nivåene av nettopp kolin og dimetylglycin og framtidig risiko hos anginapasientene.

I løpet av de fire årene studien på kolin varte, fikk 8,3 % av pasientene hjerteinfarkt, og høye kolinnivåer i blodet var forbundet med klart økt forekomst av hjerteinfarkt blant ikke-røykerne. Blant røykerne viste det seg derimot at lave kolinnivåer var assosiert med seks ganger så høy risiko for hjerteinfarkt som høye nivåer. Kolin er et nedbrytningsprodukt av fosfatidylkolin, og røyking kan forstyrre denne nedbrytingen. Derfor mener forskerne at kolinnivåene kan bli redusert hos røykere, men at andre mekanismer gjør at faren for hjerteinfarkt og andre hjerte- og karsykdommer likevel er høy.

I siste artikkel var høye dimetylglycinnivåer i blodet sterkt relatert til dødeligheten både hos anginapasientene og hos ei gruppe hjerteinfarktpasienter fra en annen studie. Den fjerdedelen av pasientene med høyest nivåer av dimetylglyclin hadde også nesten doblet risiko for å dø som følge av hjerte- og karsykdom sammenlignet med den fjerdedelen som hadde lavest nivåer, og sammenhengen var uavhengig av tradisjonelle risikofaktorer. Samlet kan funnene fra denne delen av doktorgraden gi nye teorier om tidligere ukjente mekanismer for hvorfor hjerte- og karsykdom oppstår.

LES MER: 

Lave kolinnivåer hos røykere beskytter ikke mot hjerteinfarkt

Blodprøve kan gi info om økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply