I dag disputerer Camilla Hardeland for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo. Hun har sett på hvordan fire norske AMK-sentraler håndterer hjertestans.

Gjenkjenner ikke alltid hjertestans

Av 140 oppringninger som viste seg å handle om hjertestans, klarte AMK-sentralen i Oslo og Nordre Follo å stille riktig diagnose i 77 % av tilfellene. I Norge benytter 113-operatørene Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, som gir en ledetekst for nødsamtalen basert på hvilke symptomer innringeren oppgir, mens 911 i USA bruker et dataprogram som guider operatørene gjennom samtalen med forhåndsprogrammerte spørsmål. Hardeland og kollegene sammenlignet resultatene fra Norge med 911-sentralen i Richmond i USA, og fant ut at det norske systemet gav hakket bedre resultater enn det amerikanske når det gjaldt rask oppstart av hjertekompresjoner og andelen vitner som innledet hjerte- og lungeredning.

I neste artikkel viste forskerne at såkalt agonal respirasjon er det største hinderet mot at AMK-operatører skal kjenne igjen hjertestans når de blir oppringt. Agonal respirasjon innebærer blant annet å gispe etter luft i fasen like før man dør. Studien så på 579 hjertestanstilfeller hvor AMK-sentralene i Oslo og Akershus, Vestfold og Telemark eller Østfold hadde blitt ringt opp, og mellom 78 % og 94 % av tilfellene ble umiddelbart gjenkjent som hjertestans ved de ulike sentralene. Den vanligste årsaken til at AMK-operatørene ikke umiddelbart gjenkjente en hjertestans var at de feiltolket informasjonen om agonal respirasjon fra innringeren.

Den siste studien i doktorgraden viste at flere innringere utførte hjertekompresjoner etter at ansatte på AMK-sentralen i Oslo hadde blitt kurset i hvordan de skulle instruere innringere. Forskerne sammenlignet 331 nødsamtaler fra tida før kursingen med 230 nødsamtaler fra etter kurset. Før kurset ble 89 % av hjertenstanstilfellene gjenkjent som hjertestans, mens denne andelen økte til 95 % i månedene etterpå. Andelen som startet hjertekompresjoner etter instruksjon fra AMK-operatøren økte fra 71 til 83 %, og hjertekompresjoner ble også instruert og iverksatt raskere enn før kursingen. Det var dessuten langt færre enn før kurset som feiltolket informasjonen de fikk om agonal respirasjon.

LES MER: Hjertebloggen har omtalt alle tre studiene i doktorgraden også tidligere:

AMK skal gi raskere hjelp ved hjertestans

Agonal respirasjon hindrer AMK fra å kjenne igjen hjertestans

AMK-operatører gjenkjente oftere hjertestans etter kursing (punkt 7)

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply