Kan immunrespons mot skader i blodårene utløse Alzheimers sykdom?

Middelaldrende med høyt blodtrykk, diabetes, atrieflimmer eller åreforkalkning har økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom senere i livet. Alzheimers-forskningen gjør stadig framskritt, men årsaken til den vanligste formen for sykdommen er fortsatt ikke kjent. Kan svaret ligge i hvordan immunforsvaret reagerer på skader i blodårene som følge av hjerte- og karrelaterte sykdomstilstander? Et pågående norsk-svensk forskningsprosjekt* ser nærmere på dette, og den første artikkelen fra prosjektet er nå publisert.

Angiotensin II type-1-reseptoren (AT1R) regulerer utskillelsen av hormonet aldosteron. Høye nivåer av aldosteron øker blodtrykket, og derfor virker medisiner som hemmer aktiviteten til denne reseptoren (angiotensin II-reseptorantagonister) blodtrykkssenkende. Immunsystemet vårt kan produsere autoantistoffer som er rettet mot kroppens egne friske celler, og det er påvist økte nivåer av antistoffer mot AT1R hos pasienter med ulike hjerte- og karrelaterte sykdomstilstander, samt ved systemisk sklerose. Andre antistoffer som også forbindes med hjerte- og karsykdom har nylig blitt assosiert med Alzheimers sykdom, og nå har de norske forskerne vist at dette også gjelder antistoffer mot AT1R.

Forskerne benyttet blodprøver fra 92 pasienter med Alzheimers og 102 friske kontrollpersoner med normale kognitive evner. Det viste seg at over halvparten av Alzheimers-pasientene hadde antistoffer mot AT1R, sammenlignet med kun 35 % i kontrollgruppa, og nivåene var i tillegg signifikant høyere i Alzheimers-gruppa. Videre viste det seg at forskjellene mellom Alzheimers- og kontrollgruppa kun var gjeldende for pasienter som ikke hadde høyt blodtrykk, diabetes eller hjertesykdom. Dette styrker hypotesen om at antistoffene mot AT1R er forbundet med selve Alzheimers-sykdommen.

AT1R har viktige funksjoner for sirkulasjonen i de små blodårene i hjernen. Blant annet regulerer reseptoren gjennomtrengeligheten til blod-hjerne-barrieren, som forhindrer en rekke stoffer fra å passere over fra blodet til hjernevæsken, og den er også koblet til betennelsesprosesser i nervevev. Angiotensin II i hjernen regulerer tau-kinaser som er viktige for produksjonen av proteinet tau, og som samles opp i store konsentrasjoner i hjernen hos Alzheimers-pasienter. Studien fant en tydelig korrelasjon mellom anti-AT1R i serum og tau i cerebrospinalvæsken, noe som indikerer at anti-AT1R passerer blod-hjerne-barrieren ved Alzheimers sykdom og har sentral aktivitet.

Denne studien kan dermed indikere at funksjonelle autoantistoffer mot AT1R kan øke risikoen for å få demens, for eksempel ved å skade mikrosirkulasjonen eller øke nevroinflammasjonen i hjernen. Imidlertid fant ikke forskerne noe i denne studien som tydet på at økte nivåer av AT1R-antistoffer var forbundet med progresjonen av Alzheimers-sykdommen, noe som tyder på at autoantistoffer mot AT1R ikke påvirker den videre sykdomsutviklingen. Dette passer godt med kliniske studier: flere viser en forebyggende effekt, men man har ikke sett klar behandlingseffekt av ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorantagonister ved Alzheimer, selv om det fremdeles eksisterer kontrovers på området.

*Forskningsprosjektet drives fra Haraldsplass Diakonale Sykehus, Haukeland Universitetssykehus, Universitet i Bergen og Regionalt Senter for Eldremedisin og Samhandling. Underveis har man etablert samarbeid med det store forskningsmiljøet på Alzheimers sykdom ved Karolinska Institutet. Det originale prosjektet er støttet av Kavlifondet.