svangerskap

Mellom 1994 og 2009 ble rundt 2500 barn født med en alvorlig hjertefeil i Norge. Risikoen var 2,8 ganger høyere dersom mor hadde fått svangerskapsforgiftning (preeklampsi) innen graviditetsuke 34, og også økt hos barn av gravide med alvorlig svangerskapsforgiftning senere i svangerskapet. Spesielt sterk var sammenhengen mellom svangerskapsforgiftning hos mor og hjertefeilen atrioventrikulær septumdefekt (AVSD) hos barnet. Den viktigste utviklingen av fosterhjertet skjer allerede i løpet av de ti første ukene av svangerskapet, lenge før de første tegnene på preeklampsi. Derfor kan ikke svangerskapsforgiftning i seg selv forårsake medfødte hjertefeil, noe som gjør at forskerne mener det kan være felles årsaksmekanismer bak de to tilstandene. 

Totalt inkluderte forskerne mer enn 900 000 fødsler i analysene sine. De benyttet data fra CVDNOR-prosjektet i tillegg til Fødselsregisteret og det nasjonale diagnoseregisteret for barn med hjertefeil. Risikoen for at barnet hadde en alvorlig hjertefeil var økt med 30 % i de nesten 33 000 svangerskapene hvor den gravide fikk preeklampsi. I de 2600 tilfellene der svangerskapsforgiftning ble rapportert å inntreffe før uke 34 var risikoen økt med 290 %, mens risikoen for medfødt hjertefeil ved senere svangerskapsforgiftning kun var signifikant økt (med 70 %) i tilfeller der det var snakk om alvorlig preeklampsi. Diabetes og alder hos mor, samt barnets fødselsår og nummer i søskenflokken er faktorer som både påvirker risikoen for medfødt hjertefeil og svangerskapsforgiftning, men resultatene var mer eller mindre uendret etter at forskerne hadde justert analysene for disse faktorene. Det samme gjaldt for analyser der de utelukket gravide med kronisk høyt blodtrykk og nyresykdom.

Den vanligste av de alvorlige medfødte hjertefeilene ved tidlig eller alvorlig svangerskapsforgiftning var atrioventrikulær septumdefekt, og risikoen var mangedoblet sammenlignet med hos barn født etter normale svangerskap. Litt forenklet innebærer AVSD et hull midt i hjertet som gjør at blodet flyter ukontrollert mellom forkamre og hjertekamre og gir økt belastning på lungekretsløpet. Barn med AVSD opereres som regel når de er noen få måneder gamle, og etter vellykket operasjon vil de fleste kunne leve som normalt.

Risikoen for å få et barn med dobbelt utløp fra høyre hjertekammer (DORV), noe som medfører at hovedpulsåren fra begge hjertekamrene går ut fra det høyre hjertekammeret, var også signifikant økt ved tidlig eller alvorlig svangerskapsforgiftning. Det samme gjaldt risikoen for hypoplastisk høyre hjertesyndrom, en tilstand hvor høyre hjertekammer ikke vokser og utvikler seg riktig. I tillegg var risikoen signifikant økt for en feil på skilleveggen mellom hjertekamrene som krevde operasjon de første leveåret, og for en forsnevring av hovedpulsåren, såkalt koarktasjon av aorta. For de åtte øvrige kategoriene av alvorlig hjertefeil i studien kunne ikke forskerne påvise signifikant økt risiko ved tidlig eller alvorlig svangerskapsforgiftning.

Studien er den første som viser en sammenheng mellom tidlig svangerskapsforgiftning hos mor og alvorlige medfødte hjertefeil hos barnet. Tidligere studier indikerer at forstyrrelser i molekyler som stimulerer til nydannelse av blodårer disponerer for begge tilstandene, og forskerne spekulerer i at dette er den felles årsaksmekanismen som forklarer sammenhengen mellom dem. Sykdomsutviklingen av tidlig svangerskapsforgiftning skiller seg fra utviklingen av senere svangerskapsforgiftning, og dette kan forklare hvorfor assosiasjonen var sterkest for svangerskapsforgiftning som oppstod før uke 34 av graviditeten. Studien undersøkte ikke sammenhengen mellom preeklampsi og mindre alvorlige medfødte hjertefeil, ettersom det ikke er mulig å skille en ekte sammenheng fra en effektforveksling for disse mindre alvorlige hjertefeilene.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply