1. Bruker alternativ medisin for å forebygge hjerte- og karsykdom

Personer med koronar hjertesykdom i nær familie har økt sannsynlighet for å benytte seg av alternativ medisin. Alternativ medisin omfatter blant annet homeopati, akupunktur, fotsoneterapi, urtemedisin, healing og klarsynte, i tillegg til egenbehandling i form av for eksempel meditasjon eller yoga. Mens 36 % i gruppa med sykdom i familien benyttet slik alternativ behandling enten alene eller i tillegg til tradisjonell sykehusbehandling, gjaldt dette 30 % av personer som selv hadde koronarsykdom og 32 % av personer som verken hadde hatt slik sykdom selv eller i nær familie.

Studien inkluderer data om mer enn 11 000 deltakere fra den sjette Tromsøundersøkelsen, som ble gjennomført i 2007 og 2008. 830 av dem hadde eller hadde hatt hjerte- og karsykdom, mens nesten 5000 hadde nære slektninger med slik sykdom. Det viste seg også at selvrapportert helse og tanker om egen helse i framtida var signifikant forbundet med bruk av alternativ behandling. Også personer som i stor grad hadde tro på at de kunne unngå sykdom ved å leve sunt benyttet oftere alternativ medisin som behandlingsform. Forskerne mener funnene tyder på at folk bruker alternativ behandling for å forebygge sykdom og holde seg friske, og at dette spesielt gjelder de som føler seg utsatt for hjerte- og karsykdom.

Studie: Kristoffersen, A. E., Sirois, F. M., Stub, T., & Hansen, A. H. (2017). Prevalence and predictors of complementary and alternative medicine use among people with coronary heart disease or at risk for this in the sixth Tromsø study: a comparative analysis using protection motivation theory. BMC Complementary and Alternative Medicine, 17(1), 324.

2. Kombinert fedme og dårlig kondis hos eldre kobles til særlig stor hjerte- og karrisiko

Menn og kvinner i 70-årene som både har lavt oksygenopptak og høy BMI, stort midjemål eller høy fettprosent har ekstra høy risiko for hjerte- og karsykdom, ifølge nye resultater fra Generasjon 100-studien til CERG. Selv etter statistisk justering for kjønn, alder, røyking, alkoholbruk og selvrapportert fysisk aktivitetsnivå, var dårlig kondis og høy BMI assosiert med mer enn seks ganger økt risiko for opphopning av risikofaktorer. For de som hadde dårlig kondis og høyt midjemål eller fettprosent var risikoen omtrent femdoblet sammenlignet med for slankere eldre med bedre kondis.

Studien viser for det første at opphopning av risikofaktorer er nesten tre ganger mer vanlig hos eldre kvinner og menn med dårligere fysisk kapasitet enn henholdsvis 25,7 ml/kg/min og 30,7 ml/kg/min. Den viser også at både de som er overvektige ifølge BMI-skalaen, de som har fedme basert på grenseverdiene for høyt midjemål, og de kvinnene og mennene som har en fettprosent høyere enn henholdsvis 35 og 25, har mer en tredoblet sannsynlighet for å ha flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Den aller høyeste risikoen fant altså imidlertid forskerne hos deltakerne som både hadde ugunstig kroppssammensetning og lavt oksygenopptak. Videre viste det seg at det å være slank ikke oppveiet alle de negative konsekvensene av dårlig kondisjon, og spreke med fedme hadde heller ikke like lav risiko som spreke uten fedme.

417 menn og 505 kvinner mellom 70 og 77 år ble inkludert i analysene. Forskerne mener resultatene understreker nytten av å både inkludere fysisk form og kroppssammensetning når man skal vurdere hjerte- og karrisiko hos eldre og motivere personer i denne aldersgruppa til en helsefremmende livsstil. Ettersom statistisk justering for fysisk aktivitet i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger ikke påvirket sammenhengene i denne studien, mener forskerne at eldre bør fokusere på treningsformer som faktisk øker oksygenopptak og kan være gunstige med tanke på vektnedgang.

Studie: Sandbakk, S. B., Nauman, J., Lavie, C. J., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2017). Combined Association of Cardiorespiratory Fitness and Body Fatness With Cardiometabolic Risk Factors in Older Norwegian Adults: The Generation 100 Study. Mayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes.21.6.17:

3. Intensiv diabetesbehandling gav lavere blodsukker på lang sikt, men ikke bedre prognose

Resultater fra Asker og Bærum Cardiovaskulære Diabetes-studie (ABCD-studien) har tidligere vist at to år med flersidig, intensiv behandling av risikofaktorer som høyt blodsukker, høyt blodtrykk og kolesterol, reduserer risikofaktorer for å utvikle hjerte- og karsykdom og ti års risikoscore for koronarsykdom for pasienter med type 2-diabetes. Denne studien viser at langtidsblodsukkeret er lavere også etter drøyt sju års oppfølging, men til tross for disse forbedringene finner ikke forskerne noen gunstig effekt av den intensive behandlingen på dødelighet eller hjerte- og karrelaterte hendelser etter gjennomsnittlig 8,7 års oppfølging.

120 pasienter med diabetes 2 og ytterligere minst én risikofaktor for hjerte- og karsykdom deltok i studien. Halvparten var tilfeldig trukket til intensivgruppa, som var inne til undersøkelser på sykehuset hver tredje måned, og fikk skreddersydd, intensiv medisinsk behandling for å senke blodsukker, kolesterol og blodtrykk til verdier i normalområdet. Disse pasientene fikk også råd om kosthold, trening og røykeslutt, i tillegg til refusjon av eventuelle utgifter til trening. Den andre halvparten ble fulgt opp som vanlig av fastlegen sin, med anbefalt oppfølging hver tredje måned.

I løpet av oppfølgingstida ble 27 deltakere rammet av hjerte- og karsykdom eller døde. 16 av disse hadde deltatt i gruppa som fikk intensiv behandling. Statistiske analyser viste ingen signifikant forskjell i risiko mellom de to gruppene, men forskerne kan likevel ikke utelukke at intensiv blodsukkersenkende behandling faktisk kan være skadelig for pasienter med diabetes og økt hjerte- og karrisiko. De understreker samtidig at studien har relativt få deltakere og nokså kort oppfølgingsperiode.

Studie: Ofstad, A. P., Ulimoen, G. R., Orvik, E., Birkeland, K. I., Gullestad, L. L., Fagerland, M. W., & Johansen, O. E. (2017). Long-term follow-up of a hospital-based, multi-intervention programme in type 2 diabetes mellitus: impact on cardiovascular events and death. Journal of International Medical Research, 0300060517707674.

Øvrige studier:

4. Hjerte- og karsykdom vanligste årsak til nye sykehusinnleggelser etter hjerneslag

243 av hjerneslagpasientene som ble behandlet ved St. Olavs hospital i 2002 og 2003 ble inkludert i denne studien. Bare 16 (6,6 %) av de i gjennomsnitt 76,5 år gamle pasientene overlevde de ti neste årene uten nye sykehusinnleggelser. 68,9 % av pasientene hadde dødd, mens 72,4 % hadde blitt lagt inn på sykehus én eller flere ganger. Hjerte- og karsykdom var den vanligste årsaken til ny sykehusinnleggelse, og stod for 20 % av tilfellene. Også infeksjoner, fallskader og blødninger var relativt vanlig, og pasientene var særlig utsatt for nye innleggelser de seks første månedene etter slaget. De som ble innlagt på nytt måtte i gjennomsnitt på sykehus 3,4 ganger i løpet av tiårsperioden.

Studie: Rohweder, G., Salvesen, Ø., Ellekjær, H., & Indredavik, B. (2017). Hospital readmission within 10 years post stroke: frequency, type and timing. BMC neurology, 17(1), 116.

5. Positive erfaringer med livsstilsgrupper etter hjerneslag

Seks eldre som var rammet av et mildt eller moderat hjerneslag ble intervjuet i denne studien fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Pasientene hadde deltatt i et ni måneder langt gruppebasert livsstilsprogram som hadde til hensikt å fremme trivsel, aktivitet og sosial deltakelse. Gjennom intervjuene beskriver pasientene hvordan de aktivt involverte seg i gruppene, og hvordan de benyttet muligheten til å dele erfaringer om hjerneslag og utvikle vennskap og sosiale forhold med andre deltakere. Pasientene forteller også om hvordan de støttet og stimulerte hverandre til å ta ansvar for sitt eget liv og bygge opp igjen selvfølelsen etter hjerneslaget, istedenfor å innta offerrollen slik mange slagpasienter gjør.

Studie: Lund, A., Melhus, M., & Sveen, U. (2017). Enjoyable company in sharing stroke experiences;-lifestyle groups after stroke. Scandinavian Journal of Occupational Therapy, 1-9.

6. Ny teknikk for venehøsting påvirker ikke blødning eller infeksjoner

Ved en koronar bypass-operasjon sys ofte en blodåre hentet fra leggen inn forbi de forsnevrede områdene av hjertets blodårer. En ny teknikk for å hente ut disse venene kan muligens forhindre at den nye åren i hjertet går tett. Den nye metoden innebærer å hente ut litt av vevet rundt venen i tillegg til selve blodåren, og denne nye artikkelen indikerer at denne nye venehøstingsteknikken ikke øker faren for komplikasjoner i forbindelse med såret i leggen. Til sammen ble 100 pasienter tilfeldig fordelt til en av de to behandlingsmetodene. Resultatene viste ingen forskjell i blødning eller infeksjoner i såret i leggen mellom de to gruppene, selv om den nye venehøstingsteknikken gjorde at hele hjerteoperasjonen tok noe lenger tid.

Studie: Pettersen, Ø., Haram, P. M., Winnerkvist, A., Karevold, A., Wahba, A., Stenvik, M., Wiseth, R., Hegbom, K. & Nordhaug, D. O. (2017). Pedicled Vein Grafts in Coronary Operation: Perioperative Data From a Randomized Trial. The Annals of Thoracic Surgery.

7. Finner arret etter hjerteinfarkt med svært høyoppløselige ultralydbilder

Strain rate er et følsomt ultralydmål på pumpefunksjonen til hjertet, inkludert funksjonen til ulike segmenter av hjertet. Det er vanlig å benytte vevs-Doppler-teknologi til å gjøre disse målingene, men denne metoden er utsatt for støy på bildene. På et anatomisk Doppler-spektrum presenteres ultralydbilder fra vevs-Doppler tatt med ultrahøy hastighet, og slik kan man i etterkant gå inn og se på spesifikke deler og regioner av hjertet og hjerteveggen uten at analysene forstyrres av støy. I denne artikkelen er for første gang et slikt anatomisk Doppler-spektrum sammenlignet med standard vevs-Doppler i en klinisk setting, nærmere bestemt på 20 pasienter med hjerteinfarkt og ti friske frivillige. Strain rate målt med den nye metoden var langt bedre egnet til å estimere størrelsen på arrdannelsen og egenskaper ved arret etter hjerteinfarkt, og gav også flere andre fordeler sammenlignet med vevs-Doppler.

Studie: Lervik, L. C. N., Brekke, B., Aase, S. A., Lønnebakken, M. T., Stensvåg, D., Amundsen, B. H., Torp, H., & Støylen, A. (2017). Myocardial Strain Rate by Anatomic Doppler Spectrum: First Clinical Experience Using Retrospective Spectral Tissue Doppler from ULTRA-HIGH FRAME RATE IMAGING. Ultrasound in Medicine & Biology.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply