Hvorfor får fattige som drikker hver dag mer hjertetrøbbel enn rike? spør forskning.no i en lang og interessant sak om alkohol og hjertehelse publisert 2. januar. Anledningen er en studie fra Folkehelseinstituttet, som ble publisert i PLOS Medicine samme dag. Også CNN og CBS News var blant mediene som plukket opp nyheten om studien, og valgte titlene «Lower-class drinkers face worse heart health risks» og «Income level may play role in alcohol’s impact on heart health». Alle mediene har lignende sitater fra studiens førsteforfatter Erik Degerud:

– Det kan virke som det ikke er alkoholen i seg selv, men livsstilen som avgjør, sier postdoktoren.

Altså er det liten grunn til å tro at det er alkoholen som er mer beskyttende for velstående mennesker, men at det å være velstående er den virkelige årsaken til forskjellen. La oss gå grundigere gjennom resultatene fra studien:

1. Over 200 000 nordmenn og 26 000 dødsfall

Forskerne har samlet data fra alle de største norske befolkningsundersøkelsene som ble gjennomført mellom 1974 og 2003. Totalt inkluderte analysene mer enn 207 000 nordmenn som hadde rapportert hvor ofte de drakk alkohol. Deltakerne ble fulgt i median 16,6 år, fram til utgangen av 2014. Da hadde rundt 26 000 av dem dødd, og nesten 8500 av dødsfallene skyldtes hjerte- og karsykdom.

2. Lav sosial status = økt risiko

Forskerne definerte den sosioøkonomiske situasjonen til hver av deltakerne på en skala fra 0 til 20, ut fra informasjon om blant annet boforhold, husholdningens inntekt og utdanningsnivå. Høy score tyder på lav sosioøkonomisk posisjon, og analysene viste at risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom i løpet av oppfølgingsperioden var økt med 6 % for hvert poeng økning på skalaen.

I tillegg delte forskerne deltakerne inn i tre kategorier ut fra deres sosioøkonomiske status. Rundt 30 000 havnet i kategorien «lav status», mens drøyt 64 000 hadde «høy status». Lav sosial status var forbundet med 50 % høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom sammenlignet med høy status, selv etter at forskerne hadde justert for forskjeller i alder og kjønnssammensetning mellom gruppene. I gruppa med middels sosioøkonomisk status var risikoen økt med 16 %.

3. Mer alkohol = lavere risiko

Nesten 25 000 av deltakerne rapporterte å være avholdspersoner, mens 58 000 oppgav å drikke alkohol sjeldnere enn én gang hver måned. Forskerne brukte gruppa som drakk sjelden som sammenligningsgrunnlag for de øvrige gruppene.

  • Avholdspersonene hadde 22 % høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom enn deltakerne i referansegruppa.
  • De 130 000 personene som sa de drakk mellom én gang i uka og én gang i måneden hadde 11 % lavere risiko enn de som drakk sjeldnere.
  • 28 000 sa de drakk mellom to og tre dager hver uke, og hos disse var risikoen redusert med 22 %.
  • Drøyt 4000 sa de drakk fire dager eller mer hver uke, og disse hadde 16 % lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom enn de som drakk sjelden.

Alle disse analysene var justert for en rekke faktorer som ellers potensielt kunne ha forklart sammenhengen mellom høyere alkoholinntak og lavere risiko for hjerte- og kardød. Dette gjaldt alder, kjønn, røyking, fysisk aktivitetsnivå, BMI, blodtrykk, hvilepuls, nivåene av triglyserider (fett) i blodet, diabetes, tidligere hjerte- og karsykdom, og om man hadde hjerte- og karsykdom i familien.

Med andre ord framstår alkohol som en uavhengig beskyttende faktor mot å dø av hjerte- og karsykdom.

4. Mer alkohol = lavest risiko ved høy status

Så gjorde forskerne de analysene som har løftet fram studien i medienes søkelys: De undersøkte om sammenhengen mellom å drikke alkohol ofte og redusert risiko for å dø av hjerte- og karsykdom var forskjellig ut fra hvilken sosialt lag man tilhørte. For avholdsfolk og blant de som sa de drakk mellom én gang i uka og én gang i måneden, hadde deltakere med lav og høy status lik forskjell i risiko sammenlignet med referansegruppa fra samme sosiale lag. Heller ikke blant de som drakk to til tre ganger i uka var det veldig stor forskjell. Men:

Deltakere med lav sosial status som oppgav å drikke minst fire dager i uka hadde 42 % økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom sammenlignet med de fra samme sosiale lag som drakk sjeldnere enn én gang i måneden. Deltakere med høy sosial status som oppgav å drikke så ofte, hadde derimot 25 % redusert risiko sammenlignet med de med høy status som drakk sjelden.

5. Mye alkohol ofte = økt risiko

Fra 33 000 av deltakerne hadde forskerne informasjon om hvor ofte de drakk minst fem enheter alkohol på en dag. Drøyt 7000 av disse døde i løpet av oppfølgingsperioden.

Deltakere som drakk minst fem enheter alkohol ukentlig eller oftere hadde 58 % økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom sammenlignet med de som ikke hadde drukket så mye en eneste gang det siste året. Også de som drakk mye noen få ganger hver måned tenderte til å ha økt hjerte- og kardødelighet.

Å drikke store mengder alkohol kan øke risikoen for hjertet gjennom å øke blodtrykket, gi hjertemuskelsykdommer, øke faren for hjerterytmeforstyrrelser og forstyrre i elektrolyttbalansen i blodet.

Beskytter alkohol hjertet?

Dette er langt fra den første studien som viser at de som drikker moderate mengder alkohol har lavere risiko for hjerte- og karsykdom enn de som sjelden eller aldri drikker. Siden 2015 har Hjertebloggen blant annet skrevet om tre lignende studier fra Norge (se lenker nederst i saken). Like fullt tror altså ikke forskerne det er alkoholen i seg selv som beskytter. Hvorfor ikke?

For det første: I observasjonsstudier som denne vil det aldri være mulig å ha oversikt over alle faktorene som kan påvirke sammenhengen mellom alkoholinntak og hjerte- og karrisiko. Forskerne har justert analysene for mange slike konfunderende variabler, men det er nokså sannsynlig at det finnes andre betydningsfulle livsstilsforskjeller mellom de som drikker sjelden og de som drikker ofte. Dette kan også potensielt være en forklaring på hvorfor forskerne fant forskjeller blant de som drakk oftest i de ulike sosiale lagene. Alkohol nærmest hver dag er neppe i seg selv verre for de med lav sosioøkonomisk status, men kanskje er det omstendighetene alkoholen blir inntatt i som er forskjellig og som påvirker risikoen sammenlignet med hos de som drikker ofte og har høy sosioøkonomisk status.

For det andre: Studier som benytter såkalt mendelsk randomisering støtter ikke at alkohol har en beskyttende effekt mot hjerte- og karsykdom. Mendelsk randomisering tar utgangspunkt i at det er tilfeldig om vi arver mor eller fars genvarianter av et bestemt gen. Disse genvariantene vil være upåvirket av livsstils- og miljøfaktorer det er vanskelig å kontrollere for i vanlige observasjonsstudier, og dermed kan forskerne bruke genvarianter de vet koder for bestemte egenskaper til å si noe om årsakssammenhengen mellom to egenskaper, for eksempel alkohol og hjerte- og karsykdom.

Konklusjonen låner vi dermed fra et avsnitt i saken til forskning.no: «Når de som drikker sjeldnere enn en gang i måneden har høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer, kan det like gjerne skyldes at de har en sykdom eller at de drakk mye tidligere, men nå har sluttet – og at det er senvirkningene av alkoholen som viser seg.»

Alkohol kan beskytte mot akutt hjerteinfarkt

Mindre hjertesvikt blant de som drikker alkohol ofte

Unge kvinner som drikker alkohol dør sjeldnere av hjerte- og karsykdom

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply