alkohol

En lang rekke befolkningsundersøkelser har vist at de som drikker små til moderate mengder alkohol har lavere risiko for koronarsykdom enn de som aldri drikker. Det er imidlertid ikke mulig å konkludere med at alkohol beskytter mot hjerte- og karsykdom basert på slike observasjonsstudier, blant annet fordi resultatet kan påvirkes av en rekke andre faktorer det ikke har vært mulig å ta høyde for i analysene. I tillegg mangler det ofte pålitelig informasjon om drikkevanene over lengre tid, noe som kan gjøre at tidligere alkoholikere – som har økt risiko for hjerte- og karsykdom – blir klassifisert som avholdsmennesker. Disse og flere andre svakheter ved tidligere studier har norske og svenske forskere nå forsøkt å ta høyde for i nye analyser fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), og konkluderer med at alkohol faktisk kan ha en beskyttende effekt mot akutt hjerteinfarkt.

Basert på svarene om alkoholvaner ble 58 827 deltakere fra HUNT2 (1995–1997) kategorisert ut fra hvor mye og ofte de drakk. 2966 av deltakerne fikk et akutt hjerteinfarkt mellom HUNT2 og utgangen av 2008. De justerte analysene viste at jo flere alkoholenheter man drakk hver dag, jo lavere var risikoen for å få hjerteinfarkt. For hver ekstra alkoholenhet sank risikoen med 28 %. Blant faktorene forskerne tok høyde for var alder, kjønn, utdanningsnivå, livsstilsfaktorer som røyking og fysisk aktivitet, angst og depresjon, diabetes og BMI. Resultatene ble også praktisk talt de samme da forskerne ekskluderte avholdspersoner fra HUNT2 som ikke var avholds ved HUNT1 (1984–1986).

Sammenhengen mellom økt alkoholinntak og redusert infarktrisiko var sterkere for vin og sprit enn for øl. Hvor ofte man drakk hadde dessuten større betydning enn den totale mengden alkohol man drakk. Alkoholforbruket hadde større betydning for risikoen for ikke-dødelige hjerteinfarkt enn for dødelige hjerteinfarkt.

Alkoholforbruket i Norge er lavt sammenlignet med i resten av Europa, og hele 41 % av deltakerne rapporterte enten at de ikke drakk i det hele tatt eller at de drakk mindre enn en halv alkoholenhet i uka. I andre land kan det å være avholds være mindre sosialt akseptert, noe som kan påvirke sammenhengen mellom totalt avhold og risikoen for hjerte- og karsykdom. Funnene fra denne nye studien tyder imidlertid på at dette ikke er årsaken til at økt alkoholforbruk henger sammen med redusert risiko. Selv om forskerne ikke helt kan utelukke at det finnes faktorer de ikke har tatt høyde for som kan påvirke sammenhengen mellom alkoholinntak og hjerteinfarktrisiko, konkluderer de med at regelmessig inntak av lave til moderate mengder alkohol beskytter mot akutt hjerteinfarkt i en befolkning hvor det ikke er stigmatisert å være avholdsmenneske.

Samtidig understreker forskerne at det var få deltakere i studien som drakk spesielt mye, og at de derfor ikke kan konkludere med at et høyt alkoholinntak beskytter mot hjerteinfarkt. De oppfordrer dessuten til å se funnene i en større sammenheng, ettersom risikoen for en rekke andre sykdommer kan øke som følge av høyere alkoholforbruk. Forskerne så for eksempel at fra rundt fem alkoholenheter i uka og oppover økte risikoen for å dø av ulike typer hjerte- og karsykdom, mens de som drakk moderate mengder hadde lavest risiko. Alkoholforbruk var samtidig sterkt forbundet med økt risiko for å dø av leversykdom.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply