Tilskudd av krill senket homocystein i blodet

En rekke studier viser at sjømat kan senke nivåene av fettstoffer i blodet og dermed være positivt for hjertehelsa. Nå har forskere fra Lipidgruppen ved Universitetet i Bergen vist at blodnivåene av to mindre kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom også kan endre seg etter inntak av et kosttilskudd bestående av omega-3-fettsyrer og proteiner fra krill.

Les også: Nytt kosttilskudd fra krill senket kolesterol og blodfett

Reduserte én risikomarkør, økte en annen

Tre grupper med seks rotter i hver spiste så mye de ville i løpet av fire uker. I to av gruppene var kasein og smult i dietten delvis erstattet av ulike mengder (6 % og 11 %) kosttilskudd framstilt ved hydrolyse av fersk krill.

Etter perioden var nivåene av homocystein redusert i 11 %-gruppa sammenlignet med kontrollgruppa. Homocystein er ei aminosyre som kan skade blodåreveggen og føre til åreforkalkning, og funnene indikerer dermed at krilltilskudd kan redusere risikoen for åreforkalkning ved å senke nivåene av homocystein i blodet. Imidlertid økte nivåene av metabolitten trimetylamin-N-oksid (TMAO) hos rottene i begge gruppene som hadde spist krill i fire uker sammenlignet med kontrollgruppa. TMAO er forbundet med økt åreforkalkning og alvorlige hjerte- og karrelaterte hendelser.

Les også: TMAO er forhøyet og forutsier dødelighet ved hjertesvikt

Hvordan senker krill homocystein?

Homocystein finnes ikke i mat, men dannes gjennom metylering i kroppen. Nivåene i blodet kan minke ved at homocystein omdannes til enten metionin, cystein. eller dimetylglysin, og resultatene fra studien indikerer at alle de tre omdanningsprosessene kan bli mer aktive etter inntak av krill.

Betain er avgjørende for omdanningen av homocystein til dimetylglysin, og forskerne oppdaget økte dimetylglysin-nivåer i blodet til rottene som hadde spist 11 %-dietten sammenlignet med kontrollrottene. Høye nivåer av dimetylglysin forbindes med lavere blodsukker, og å øke nivåene via kosttilskudd kan dermed ha potensial for å forebygge diabetes type 2.

Også remetylering av homocystein til metionin er avhengig av betain, i tillegg til vitamin B12. Metionin omdannes videre til metioninsulfoksid via en prosess som er avhengig av vitamin B3. Nivåene av metionin var ikke forskjellig i de tre rottegruppene etter diettperioden, men både metioninsulfoksid, B12 og en metabolitt assosiert med B3 økte som følge av 11 %-dietten. Dette kan indikere at krilltilskuddet også øker omdanningen av homocystein til metionin.

Videre så forskerne også en liten økning av cystein i 11 %-gruppa. Prosessering av homocystein til cystein er avhengig av vitamin B6, og krilltilskuddet økte nivåene av en metabolitt assosiert med B6. Forskerne tror det er omega-3-fettsyrene i krilltilskuddet som kan være gunstige for å øke omdanningen av homocystein til cystein, men samtidig tyder resultatene på at denne prosessen spiller mindre rolle for reduksjon av homocystein etter inntak av krilltilskudd enn de to øvrige omdanningsprosessene .

Er økte TMAO-nivåer egentlig skadelig?

De økte nivåene av TMAO indikerer at krilltilskudd også kan medføre økt risiko for åreforkalkning. Det er imidlertid slik at sjømat generelt inneholder mye TMAO, men likevel er bra for helsa, og forskerne spekulerer i at de positive effektene av krilltilskudd overgår de potensielt negative effektene av økte TMAO-nivåer.

TMAO produseres i leveren som følge av at henholdsvis kolin og karnitin danner trimetylamin i tarmen. Fosfatidylkolin er det dominerende fettstoffet i krill, og samtidig vår viktigste kilde til kolin. Krilltilskuddet inneholder imidlertid lite karnitin. Forskerne så at både nivåene av kolin og karnitin var økt i blodet i 11 %-gruppa etter kostholdsintervensjonen, noe som kan tyde på at TMAO fra krilltilskuddet ble tatt opp direkte og ikke som et resultat av omdanning fra kolin og karnitin til trimetalymin i tarmen. Det er uklart om TMAO har den samme negative effekten på blodårene når det ikke genereres fra trimetylamin.

Samtidig tyder de økte karnitinnivåene i blodet på at krilltilskudd kan øke produksjon av karnitin i kroppen, og tidligere studier indikerer at både omega-3-fettsyrer og betain kan øke karnitinproduksjonen. Dyrestudier har vist positiv effekt av økte karnitinnivåer på omsetningen av fettstoffer, men det er uklart om økt biosyntese av karnitin hos mennesker kan ha en positiv effekt på metabolske sykdommer.

Statiner minker betennelse ved hyperhomocysteinemi

Hyperhomocysteinemi er en medisinsk tilstand der nivåene av aminosyra homocystein i blodet er unormalt høyt. Tilstanden øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og blodpropp, potensielt ved å øke betennelsestilstander som er forbundet med åreforkalkning. Den vanligste årsaken til sykdommen er mangel på vitaminene folat og B12, men behandling med folat har ikke gitt noen dokumentert effekt for å hindre kardiovaskulære hendelser hos pasienter med etablert hjerte- og karsykdom.

Tidligere forskning har vist at statiner kan virke betennelsesdempende i tillegg til å senke kolesterolet. Aktivering av kjemokiner er tett forbundet med betennelsesprosessen som gir åreforkalkning. Forskere ved Lipidklinikken og Universitetet i Oslo så nylig på sammenhengen mellom statiner og nivåene av fire forskjellige slike kjemokiner hos pasienter med hyperhomocysteinemi.

Forskerne målte nivåene av kjemokinene (CXCL5, CXCL1, MCP-1 (CCL2) og RANTES (CCL5) i blodet til 14 slike pasienter som ble behandlet med statiner, og sammenlignet resultatene med åtte pasienter som ikke brukte statiner. Det viste seg at statingruppa hadde signifikant lavere nivåer av CXCL5  faktisk like lave som den friske kontrollgruppa på 17 personer. Det var lignende tendenser for både CXCL1 og CCL5, men her var ikke forskjellen mellom de to pasientgruppene signifikant. Videre viste analysene at CXCL5- og CXCL1-nivåene hang tett sammen med nivåene av både homocystein og LDL-kolesterol. Begge disse to kjemokinene binder seg til reseptoren CXCR2, og forskerne argumenterer derfor for at stoffene kan bidra til den økte åreforkalkninga som er sett når denne reseptoren aktiveres.

Forskerne studerte også hvite blodceller som var isolert fra blodet til friske personer og dyrket i 24 timer utenfor kroppen. Da de stimulerte cellene med legemiddelet simvastatin oppdaget de at det ble frigjort mindre CXCL5, CXCL1 og CCL2 enn når cellene ikke ble stimulert med statiner.

Samlet sett tyder funnene på at det kan være en sammenheng mellom hyperhomocysteinemi og systemisk betennelse som fører til åreforkalkning, og at bruk av statiner til en viss grad kan hemme denne betennelsesprosessen.

Åreforkalkning i halsen forutsier kognitive svekkelser

Fredag 14. desember disputerer Sigbjørn Olav Rogne for sin doktorgrad ved UiT Norges arktiske universitet.


DE VIKTIGSTE RESULTATENE:

  1. Plakkdannelse i halspulsåren er assosiert med redusert kognitiv funksjon mange år senere
  2. Kolesterolnivåer er forbundet med størrelsen på strukturer i hjernen som kobles til Alzheimer’s sykdom

KORT OPPSUMMERING:

(1) Nivåene av homocystein i blodet er økt hos menn og kvinner med milde kognitive svekkelser. Unntaket er blant kvinner som har flere nære slektninger med Alzheimer’s sykdom. Resultatene kan tyde på at hjerte- og karrelaterte og andre risikofaktorer for Alzheimer’s sykdom kan være noe forskjellige ut fra om man har en familiær disposisjon eller ikke.

103 personer med mild kongitiv svikt ble analysert i tre grupper basert på byrden av Alzheimer’s sykdom i familien. Gruppene ble sammenlignet med 58 kognitivt friske kontrollpersoner.

(2) Åreforkalkning i halsen forutsier lavere score på flere kognitive tester 13 år senere. Både større intima-media-tykkelse, total mengde plakk og progresjonen av plakk mellom to målinger var koblet til resultatet på en eller flere tester som sier noe om evnen til å utføre oppgaver i raskt tempo. Også albuminuri og røyking viste seg å være uavhengige risikofaktorer.

Studien inkluderer drøyt 1500 voksne som deltok både i Tromsø 4-undersøkelsen i 1994 and Tromsø 6 13 år senere.

(3) Den siste artikkelen i doktorgradsarbeidet indikerer at automatisk MR-volumetri av hjernestrukturer kan skille personer med subjektivt hukommelsestap og milde kognitive svekkelser fra kognitivt friske. Nivåene av kolesterol i blodet var dessuten en av faktorene som var koblet til volumet på mange av hjernestrukturene som er sentrale i sykdomsutviklingen av Alzheimer’s sykdom.

Analysene inkluderer 115 personer med milde kognitive svekkelser, 25 med subjektivt hukommelsestap og 58 friske kontrollpersoner.

Økt risiko for tidlig død også hos de som kan bo hjemme etter hjerneslag

Torsdag 11. januar disputerer Sara Maria Mathisen for sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen.


DE VIKTIGSTE RESULTATENE:

  1. Pasienter som overlever i minst ett år etter et hjerneslag har fortsatt økt risiko for tidlig død.
  2. Også pasienter som er i stand til å bo hjemme etter et hjerneslag har økt dødelighet sammenlignet med personer som ikke har hatt hjerneslag.
  3. Pasienter med åreforkalkning i halsen lever lenger dersom de bruker kolesterolsenkende medisiner

KORT OPPSUMMERING:

(1) Den første artikkelen inkluderer 1137 pasienter som ble lagt inn på Stavanger universitetssjukehus med hjerneslag mellom 1996 og 2004, og som fortsatt var i live ett år etter slaget. På oppfølgingstidspunktet i 2012 hadde litt over halvparten dødd. Blant like gamle personer fra samme område og med samme kjønnssammensetning var det kun en tredjedel som hadde dødd. Med andre ord har også slagpasienter som overlever det første året økt risiko for å dø tidlig, og det viste seg at risikoen var økt gjennom hele oppfølgingsperioden.

Ikke overraskende var alder, diabetes og alvorlighetsgraden av hjerneslaget risikofaktorer for å dø etter hjerneslag. Derimot var ikke hjerteinfarkt/angina, atrieflimmer eller tidligere slag koblet til økt risiko. Lave nivåer av kolesterol og hemoglobin i blodet var knyttet til økt dødelighet, og det samme var høyere nivåer av kreatinin og homocystein.

Hjertebloggen omtalte denne studien nærmere i en egen sak like etter at den ble publisert i 2015:

Økt risiko for tidlig død blant de som overlever hjerneslag

(2) I løpet av oppfølgingsperioden døde mer enn halvparten av alle slagpasienter som var i stand til å bo hjemme enten umiddelbart etter sykehusoppholdet eller etter midlertidig rehabilitering. Også her var det kun én av tre i kontrollbefolkningen som døde i samme periode. Det var dessuten en høyere andel av slagpasientene som senere flyttet inn på sykehjem, og de som gjorde det flyttet også i yngre alder enn personer som ikke hadde hatt slag.

Nesten 90 % av de 452 slagpasientene som ble inkludert i denne studien var i stand til å bo hjemme etter slaget, og også disse ble fulgt til 2012 og sammenlignet med like gamle personer av samme kjønn fra den generelle befolkningen i Stavanger.

(3) I en studie som foreløpig ikke er publisert viser Mathisen og kollegene at personer med innsnevringer i halspulsårene har lavere risiko for tidlig død dersom de bruker kolesterolsenkende medisiner. Forskjellen i dødelighet sammenlignet med de som ikke brukte slike medisiner økte jo lengre pasientene ble fulgt opp.

Ukas forskningshøydepunkter 30. oktober – 5. november

Bør 65-åringer screenes for atrieflimmer?

Forskere ved Bærum sykehus avdekket ukjent atrieflimmer hos færre enn én av hundre eldre i en studie som nå er publisert i EP Europace. Alle de 1510 deltakerne var født i 1950 og hadde enten kjent hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk og/eller diabetes. Resultatene er blant de første som publiseres fra Akershus Hjerteundersøkelse 1950 (ACE 1950), som totalt inkluderer 3700 eldre fra Akershus.

Målet med studien var å undersøke om det kan være nyttig i screene alle 65-åringer for atrieflimmer. «Resultatene kan tyde på at gevinsten av screening er noe lavere enn det som er funnet i lignende studier i andre land. For den enkelte som får oppdaget atrieflimmer kan imidlertid gevinsten være stor», skriver forskerne selv i en sak om studien som er publisert på hjemmesiden til ACE 1950-undersøkelsen.

Tidlig screening er derimot svært viktig for familiemedlemmer til pasienter med den arvelige hjertemuskelsykdommen familiær diltatert kardiomyopati. Omtrent én av 16 nordmenn med denne sykdommen har en genmutasjon som gir spesielt høy risiko for hjertestans – lamin A/C-mutasjon, ifølge en studie som nå er publisert av forskerne ved Center for Cardiological Innovation. Den viser også at symptomfri familiemedlemmer med mutasjonen har svært stor sannsynlighet for å rammes av potensielt livstruende hjerteflimmer i ung alder. Av de 79 pasientene med lamin A/C-mutasjon i studien måtte omtrent en femtedel gjennomgå hjertetransplantasjon i løpet av de neste sju-åtte årene.

Effektiv hjerterehab med Ullevålsmodellen

Både kondisjonen og livskvaliteten bedret seg etter 12 uker med den intervallbaserte Ullevålsmodellen for hjerterehabilitering. 273 pasienter henvist til hjerterehabilitering etter PCI-behandling eller koronar bypasskirurgi for akutt koronarsykdom eller etter innsetting av ny hjerteklaff deltok i studien til fysioterapeut og forsker Birgitta Blakstad Nilsson.

Ullevålsmodellen har vært i bruk i mange år, og baserer seg på intensiv intervalltrening til inspirerende musikk innendørs i grupper. Deltakerne gjennomfører tre drag med utholdenhetstrening, og bruker de aktive pausene mellom intervalldragene til bevegelighetstrening og funksjonelle styrkeøvelser for hele kroppen. Pasientene trener to ganger i uka i 12 uker, og oppfordres i tillegg til å gjennomføre ei ukentlig intervalltreningsøkt på egen hånd i motbakke eller på tredemølle. Modellen inkluderer også gruppebasert rådgivning etter hver treningsøkt, med fokus på temaer som trening, kosthold og medisinbruk.

Etter 12 uker med trening hadde deltakerne som fullførte treningsprogrammet i snitt økt oksygenopptaket sitt fra 31,6 ml/kg/min til 35,7 ml/kg/min. En slik forbedring i kondisjon kan redusere risikoen for ny sykdom og forlenge livet til pasientene. Treningen var ikke bare effektiv, men også trygg: Ingen pasienter ble rammet av alvorlige kliniske hendelser underveis. Dessuten gjennomførte de aller fleste rehabiliteringen som planlagt, og bare 13 % av pasientene droppet ut underveis. Deltakerne fortalte at de syntes treningen både var motiverende og morsom.

Den helserelaterte livskvaliteten bedret seg på alle områder, og to tredjedeler av pasientene følte at de hadde mye bedre helse enn før rehabiliteringen. Også blodtrykk og BMI var litt lavere enn før treningsperioden.

Få får slag etter drypp

Norsk indeks for medisinsk nødhjelp er ikke spesielt godt egnet for å identifisere pasienter med hjerneslag. Indeksen benyttes av AMK-sentraler ved medisinske nødsamtaler, og avslørte drøyt halvparten av alle hjerneslagene i en ny studie fra Bergen. Og i drøyt halvparten av de tilfellene som ble mistenkt å være slag, viste det seg at pasienten ikke hadde slag. Studien viser også at over halvparten av slagpasientene kontaktet legevakt eller fastlegekontoret i stedet for 113 direkte.

Bare 4,2 % fikk hjerneslag de to første årene etter at de hadde fått behandling for TIA (drypp). Studien inkluderer 261 pasienter som ble behandlet for drypp på Akershus universitetssykehus. Samtidig tyder en studie fra UiT på at egenskaper ved blodstrømmen kan avdekke hvilke utposninger på blodårer i hjernen som står i fare for å sprekke og gi hjernehinneblødning. Førsteforfatter Torbjørn Øygard Skodvin vant tidligere i høst Forsker Grand Prix for måten han presenterte denne forskningen på, og resultatene kan få betydning for hvilke pasienter man velger å operere.

Forutsier hjertesykdom via stoffer i blodet

Nivåene av homocystein i blodet kan forutsi risiko for nytt hjerteinfarkt både hos stabile hjertepasienter og etter et akutt hjerteinfarkt, men bare hos den halvparten av pasientene som har høyest nivåer av neopterin i blodet. Analysene inkluderer totalt 8000 hjertepasienter fra Vestlandet. Ved Ahus har forskere på sin side vist at nivåene av kopeptin i blodet er høyere ved akutt hjertesvikt enn ved akutt forverring av kols, og at høyere nivåer var egnet til å forutsi tidlig død i begge pasientgruppene.

Noen gener øker risikoen for blodpropp, og en ny studie basert på Tromsøundersøkelsen tyder på at økningen i risiko er like stor uansett hvor høy en person er. Høye personer har høyere risiko for blodpropp enn kortere, men risikogenene har altså ingen innvirkning på denne sammenhengen. NTNUs bidrag denne uka er en studie som sammenligner tre ulike metoder som kan gi mer presise analyser av blodtrykksdata.

Maksimerer helsegevinst med intensiv intervalltrening (uke 14)

1. Anbefaler intervalltrening for bedre hjertehelse

«Vi tror at intervalltrening med høy intensitet kan være en effektiv måte å forbedre helsa og redusere dødeligheten for over to milliarder fysisk inaktive voksne verden over, spesielt med tanke på at mangel på tid er en av de mest rapporterte hindringene for fysisk aktivitet.» Slik konkluderer forskere ved CERG og Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin sitt omfattende review om effekten av intensiv intervalltrening for å forebygge og behandle hjerte- og karsykdom.

Artikkelen tar først for seg dokumentasjonen som viser at høyt fysisk aktivitetsnivå og høy fysisk kapasitet henger tett sammen med redusert risiko for tidlig død og lavere risiko for hjerte- og karsykdom. Reviewet oppsummerer deretter studier som indikerer at høyere treningsintensitet gir større helsegevinst, før forskerne redegjør for en rekke av studiene som har vist at intensiv intervalltrening er mer effektivt enn kontinuerlig trening med moderat intensitet med tanke på å øke den fysiske kapasiteten både ved hjertesvikt, hjerteinfarkt/angina, metabolsk syndrom, høyt blodtrykk, fedmetype 2-diabetes og etter hjertetransplantasjon.

Forskerne definerer intensiv intervalltrening som trening mellom 85 og 95 % av maksimal hjertefrekvens, avløst av pauser med lavere intensitet. Det mest kjente eksempelet på slik trening er 4×4-intervaller, og i artikkelen går forskerne nøye gjennom hvordan man gjennomfører ei slik treningsøkt i praksis. De illustrerer også hvordan treningsmetoden er gjennomførbar både for eliteutøvere og hjertepasienter. Samtidig tar artikkelen for seg utfordringer med å gjennomføre slik intervalltrening med riktig intensitet for pasienter, og understreker også betydningen av å øke belastningen etter hvert som man blir sprekere.

Til slutt forklarer forskerne at intensiv intervalltrening ser ut til å være forbundet med relativt lav risiko, og at den noe økte risikoen under trening mer enn oppveies av de gunstige treningstilpasningene man oppnår. I løpet av mer enn 46 000 treningstimer med overvåket og forskningsbasert 4×4-trening hos norske pasienter med koronarsykdom, var det for eksempel kun to tilfeller av hjertestans, og begge pasientene overlevde. Likevel understreker forskerne at det er behov for flere studier som ser på sikkerheten av intensiv intervalltrening for personer med høy hjerte- og karrisiko.

Studie: Karlsen, T., Aamot, I. L., Haykowsky, M., & Rognmo, Ø. (2017). High Intensity Interval Training For Maximizing Health Outcomes. Progress in Cardiovascular Diseases.

2. Aktive 10-åringer reduserte hjerte- og karrisiko

700 10-åringer er inkludert i denne studien fra Høgskulen i Sogn og Fjordane. Aktivitetsnivået deres ble målt ved hjelp av aktivitetsmålere, og forskerne målte også blodtrykk, midjemål, kolesterolverdier, blodsukker og insulinnivåer i blodet. Alle målingene ble gjort to ganger med sju måneders mellomrom. Det viste seg at moderat-til-intensiv og intensiv fysisk aktivitet var koblet til lavere nivåer av risikofaktorene samlet sett sju måneder senere, og at statistisk justering for forskjeller i midjemål svekket disse assosiasjonene. Hvor mye barna satt stille i løpet av et døgn var derimot ikke avgjørende for hjerte- og karrisikoen deres.

Forskerne konkluderer med at fysisk aktivitet, men ikke stillesittende tid, er forbundet med framtidig hjerte- og karrisiko hos 10 år gamle barn. For å forbedre barns risikoprofil for hjerte- og karsykdom, bør derfor helsemyndighetene etterstrebe tiltak som kan øke det fysiske aktivitetsnivået til minst moderat intensitet framfor å redusere stillesittende tid.

Studie: Skrede, T., Stavnsbo, M., Aadland, E., Aadland, K. N., Anderssen, S. A., Resaland, G. K., & Ekelund, U. (2017). Moderate-to-vigorous physical activity, but not sedentary time, predicts changes in cardiometabolic risk factors in 10-y-old children: the Active Smarter Kids Study. The American Journal of Clinical Nutrition, ajcn150540.

3. Tett kobling mellom midjemål og kondisjon

For hver centimeter større midjemål menn i denne studien hadde, hadde de 0,48 ml/kg/min lavere maksimalt oksygenopptak. For kvinner var reduksjonen i fysisk kapasitet 0,27 ml/kg/min for hver økte centimeter rundt midja. Videre var aktivitetsnivået målt med aktivitetsmåler høyest hos både menn og kvinner med midjemålverdier i normalområdet, henholdsvis under 94 centimeter for menn og 80 centimeter for kvinner. Både midjemålverdier tilsvarende overvekt og fedme var koblet til lavere aktivitetsnivåer. Midjemål er en av de fem risikofaktorene for hjerte- og karsykdom som inngår i tilstanden metabolsk syndrom.

722 deltakere mellom 20 og 85 år bidro i studien som ble gjennomført ved Universitetet i Stavanger. Forskerne konkluderer med at de anbefalte grenseverdiene for magefedme basert på midjemål reflekterer forskjeller i kondisjon både for menn og kvinner, og kan være et nyttig mål for å beregne helserelaterte forskjeller i fysisk kapasitet.

Studie: Dyrstad, S. M., Edvardsen, E., Hansen, B. H., & Anderssen, S. A. (2017). Waist circumference thresholds and cardiorespiratory fitness. Journal of Sport and Health Science.

Øvrige studier:

4. Høyt kolesterol kan øke infarktrisikoen mest for menn

Menn har omtrent dobbelt så høy risiko for å rammes av hjerteinfarkt som kvinner, selv etter justering for forskjeller i de tradisjonelle risikofaktorene. I denne studien hadde menn høyere infarktrisiko enn kvinner med samme kolesterolnivå, uansett hvor høye eller lave nivåene var. Det samme gjaldt for det gode HDL-kolesterolet, og for systolisk og diastolisk blodtrykk. Risikoforskjellen mellom menn og kvinner økte imidlertid jo høyere kolesterolnivåene var, mens den minket jo høyere blodtrykk deltakerne hadde. Derimot hadde menn omtrent dobbelt så høy risiko for hjerteinfarkt som kvinner uansett hvor høye eller lave nivåer av HDL-kolesterol de hadde. Dermed tyder studien på at høye nivåer av ikke-HDL-kolesterol er en mer betydningsfull risikofaktor for hjerteinfarkt for menn, mens høyt systolisk og diastolisk blodtrykk er mer betydningsfulle risikofaktor for kvinner. Studien baserer seg på informasjon om nesten 34 000 deltakerne i Tromsøundersøkelsen, hvorav 2746 fikk hjerteinfarkt i løpet av oppfølgingsperioden.

LES OGSÅ: Hvorfor har menn størst risiko for hjerteinfarkt?

Studie: Albrektsen, G., Heuch, I., Løchen, M. L., Thelle, D. S., Wilsgaard, T., Njølstad, I., & Bønaa, K. H. (2017). Risk of incident myocardial infarction by gender: Interactions with serum lipids, blood pressure and smoking. The Tromsø Study 1979–2012. Atherosclerosis.

5. Kobler høyt blodtrykk til økt risiko for livmorkreft

Endometriekreft er den vanligste formen for livmorkreft, og begynner i slimhinnen på den indre overflaten i livmoren. I denne metaanalysen av relevante observasjonsstudier viser forskerne 63 % høyere risiko for slik kreft hos kvinner med høyt blodtrykk. Analysen inkluderer seks prospektive studier som har målt blodtrykket på ett tidspunkt og sett hvem som har fått kreft på et senere tidspunkt, og 19 kasus-kontrollstudier hvor man har sammenlignet blodtrykket hos ei gruppe kreftpasienter med blodtrykket til kvinner uten kreft. De prospektive studiene viste 32 % økt risiko for kvinner med høyt blodtrykk, mens kasus-kontrollstudiene viste 73 % økt risiko. Også studiene som hadde justert for forskjeller mellom gruppene når det gjaldt røyking, BMI, p-pillebruk og antall fødsler viste en sammenheng mellom høyt blodtrykk og kreftrisiko, om enn noe svakere enn i studiene som ikke hadde justert for dette. Forskerne konkluderer derfor med at metaanalysen tyder på at kvinner med høyt blodtrykk har økt risiko for endometriekreft, men at flere studier med mer omfattende justering trengs for å bekrefte koblingen.

Studie: Aune, D., Sen, A., & Vatten, L. J. (2017). Hypertension and the risk of endometrial cancer: a systematic review and meta-analysis of case-control and cohort studies. Scientific Reports, 7, 44808.

6. Saksagliptin kan dempe betennelse hos hjertepasienter med diabetes 2

Diabetesmedisinen saksagliptin kan oppregulere genuttrykket for det betennelsesdempende proteinet interleukin-10 hos pasienter med både type 2-diabetes og koronar hjertesykdom, ifølge denne studien fra Oslo universitetssykehus. Nivåene av betennelsesdannende proteiner etter tre måneder var derimot ikke forskjellig fra hos pasientene som hadde blitt tilfeldig fordelt til å få placebo istedenfor saksagliptin. Studien indikerer dermed at diabetesmedisinen kan virke anti-inflammatorisk for denne pasientgruppa, men ettersom den kun inkluderer 12 deltakere understreker forskerne at resultatene må undersøkes nærmere i større studier.

Studie: Njerve, I. U., Åkra, S., Weiss, T. W., Solheim, S., Øvstebø, R., Aaas, H. C. D., Byrkjeland, R., Arnesen, H., & Seljeflot, I. (2017) A double blinded randomized study investigating a possible anti-inflammatory effect of saxagliptin versus placebo as add-on therapy in patients with both type 2 diabetes and stable coronary artery diseaseMediators of Inflammation

7. Skiller fotballhjerter fra syke hjerter

Idrettshjertet kan ligne på hjertet til pasienter med hjertemuskelsykdommen hypertrofisk kardiomyopati. I denne studien har forskerne undersøkt hjertene til 103 norske elitefotballspillere, og sammenlignet med 46 like gamle friske personer. De beskriver flere særtrekk ved den systoliske og diastoliske funksjonen i fotballhjertene, og mener funnene både kan bidra til å karakterisere idrettshjertet i seg selv og til å skille det fra hypertensiv eller hypertrofisk kardiomyopati.

Studie: von Lueder, T. G., Hodt, A., Gjerdalen, G. F., & Steine, K. (2017). Left ventricular biomechanics in professional football players. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports.

8. Diskuterer nye retningslinjer for pleie av pasienter med høy risiko for plutselig hjertedød

I denne artikkelen tar tre eksperter for seg den nyeste dokumentasjonen for hvordan sykepleiere skal være involvert i pleie og omsorg av pasienter med ventrikkelarytmier og høy risiko for hjertestans. I 2015 kom nye europeiske retningslinjer for behandling av denne pasientgruppa, og disse fokuserer i større grad enn tidligere på å tilpasse omsorgen til pasienten og familien, blant annet gjennom at de får individtilpasset informasjon, opplæring og rådgivning av helsepersonell med ulik fagbakgrunn både før, under og etter at de får implantert en automatisk hjertestarter. Retningslinjene anbefaler også at alle behandlingsstrategier blir diskutert med pasienten og familien til pasienten. Ekspertene med UiB-professor Tone Merete Norekvål i spissen anbefaler sykepleiere å benytte et nytt online-verktøy som er utviklet i etterkant av at de nye retningslinjene ble publisert.

Studie: Norekvål, T. M., Kirchhof, P., & Fitzsimons, D. (2017). Patient-centred care of patients with ventricular arrhythmias and risk of sudden cardiac death: What do the 2015 European Society of Cardiology guidelines add?. European Journal of Cardiovascular Nursing, 1474515117702558.

9. Ekstraslag mer utbredt ved akutt forverring av kols

Mange ekstraslag var mer vanlig hos kolspasienter med akutt forverring enn hos pasienter med stabil sykdom, også etter justering for variabler som karakteriserer stabil sykdom. Studien fra Akershus universitetssykehus inkluderer 74 stabile pasienter og 45 pasienter med akutt forverring av kols. Justering for puls og nivåer av hjerteskademarkøren troponin T og betennelsesmarkøren CRP svekket sammenhengen. Ettersom dette er faktorer som kjennetegner pasienter med akutt forverring av kols, mener forskerne det er sannsynlig av stress på hjertet eller inflammasjon kan være involvert i mekanismene som forårsaker hyppige ventrikulære ekstrasystoler hos disse pasientene. De observerte ikke noen signifikant forskjell på andre typer ventrikkelarytmier mellom de to gruppene pasienter, som alle gikk med en Holter-monitor for å overvåke aktiviteten i hjertet i et helt døgn.

Studie: Einvik, G., Bhatnagar, R., Holmedahl, N. H., Neukamm, A., Omland, T., & Søyseth, V. (2017). Premature Ventricular Complex is More Prevalent During Acute Exacerbated than Stable States of Chronic Obstructive Pulmonary Disease, and Is Related to Cardiac Troponin T. COPD: Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease, 1-6.

10. Ratio gir bedre mål på B-vitaminstatus hos hjertepasienter

Forholdet mellom homocystein og henholdsvis cystein og kreatinin i blodet var bedre markører for B-vitaminstatus i blodet enn nivåene av homocystein alene. Og homocystein:cystein:kreatinin-ratioen gav tilnærmet åtte ganger mer presis informasjon om B-vitaminstatus enn kun homocystein. Studien baserer seg på blodprøver fra mer enn 4000 menn og kvinner med stabil hjertekrampe (angina), og forskerne benyttet en samlet score av B-vitaminene folat (B9), kobalamin (B12), betain, PLP (B6) og riboflavin (B2) for å beregne B-vitaminstatusen til pasientene.

Studie: Ulvik, A., Hustad, S., McCann, A., Midttun, Ø., Nygård, O. K., & Ueland, P. M. (2017). Ratios of One-Carbon Metabolites Are Functional Markers of B-Vitamin Status in a Norwegian Coronary Angiography Screening Cohort. The Journal of Nutrition, jn244657.

11. Har MS-pasienter økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom?

Pasienter med multippel sklerose kan ifølge denne studien forvente å leve til de blir 75 år, noe som er sju år kortere enn folk flest. Den vanligste dødsårsakene etter selve MS-diagnosen viste seg å være hjerte- og karsykdom og sykdommer i hjernen, som utgjorde om lag 15 % av alle dødsfallene. Dødeligheten totalt, men ikke for hjerte- og karsykdom eller andre årsaker spesifikt, var signifikant høyere enn i befolkningen generelt. Studien baserer seg på alle 1388 som ble registrert med MS i Hordaland mellom 1953 og 2012, hvorav 291 hadde dødd innen utgangen av 2012.

Studie: Lunde, H. M. B., Assmus, J., Kjell-Morten, M., Bø, L., & Grytten, N. (2017). Survival and cause of death in multiple sclerosis: a 60-year longitudinal population study. J Neurol Neurosurg Psychiatry, jnnp-2016.