1. Bedre livskvalitet etter aortaklaffoperasjon

De 351 pasientene med alvorlig aortastenose som deltok i denne studien og fikk erstattet den forkalkede aortaklaffen kirurgisk, rapporterte om signifikant færre symptomer ett år etter inngrepet. De hadde også fått bedre helserelatert livskvalitet, og andelen som både var symptomfri og uavhengig av hjelp til daglige gjøremål økte fra 5,5 % før operasjonen til 49,1 % ett år senere. I tillegg var det tegn til redusert remodelering av venstre ventrikkel. Etter tre års oppfølging levde fortsatt 316 av pasientene.

Til sammenligning var det kun 45 av de 91 deltakerne som ikke ble operert som overlevde mer enn tre år. Årsaken til at pasienter ikke ble operert var enten at de var symptomfri, at operasjon var forbundet med stor risiko, eller at de selv ikke ønsket kirurgi. Denne gruppa var signifikant eldre og hadde mer samsykelighet enn de som ble operert. Disse pasientene bedret ikke den helserelaterte livskvaliteten sin i løpet av oppfølgingsperioden, og reduserte heller ikke skadelig remodelering i hjertet. Det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene i andelen sykehusinnleggelser det første året, men det var signifikant færre hjerteinfarkt og flere infeksjoner som krevde behandling med antibiotika blant de opererte pasientene.

Studie: Auensen, A., Hussain, A. I., Bendz, B., Aaberge, L., Falk, R. S., Walle-Hansen, M. M., Bye, J., Andreassen, J., Beitnes, J. O., Rein, K. A., Pettersen, K. I., & Gullestad, L. (2017). Morbidity outcomes after surgical aortic valve replacement. Open Heart, 4(1), e000588.

2. Nedkjøling kobles til bedre overlevelse etter hjertestans

Over 4000 pasienter som ble rammet av hjertestans utenfor sykehus mellom 2008 og 2013 ble inkludert i CIRC-studien. Studien ble ledet fra Oslo universitetssykehus, men data ble samlet inn tre steder i USA, i tillegg til i Østerrike og i Nederland. Studien undersøkte om mekaniske kompresjoner kan forbedre overlevelsen av hjertestans utenfor sykehus, mens de sekundære analysene som nå er publisert har sett på overlevelse blant pasienter som ble kjølt ned som en del av behandlingen.

1812 av pasientene i CIRC kunne få terapeutisk hypotermi, som innebærer at kroppstemperaturen senkes til 32–34 °C med mål om at den nevrologiske funksjonsevnen skal bevares bedre. Av disse ble en del kjølt ned allerede før de ankom sykehuset, ytterligere noen ble kjølt ned først etter at de kom på sykehus, mens ei tredje gruppe ikke ble kjølt ned i det hele tatt. Henholdsvis 37 % og 35 % overlevde i de to pasientgruppene som ble behandlet med nedkjøling, mens denne andelen bare var 19 % hos de som ikke ble kjølt ned. Etter justering for andre forskjeller mellom gruppene, var nedkjøling allerede før ankomst sykehus koblet til nesten halvert dødelighet, mens dødeligheten var redusert med en tredel for de som ble kjølt ned først på sykehuset.

Studie: Nürnberger, A., Herkner, H., Sterz, F., Olsen, J. A., Lozano, M., van Grunsven, P. M., Lerner, B. E., Persse, D., Malzer, R., Brouwer, M. A., Westfall, M., Souders, C. M., Travis, D. T., Herken, U. R., & Wik, L. (2017). Observed Survival Benefit of Therapeutic Hypothermia re‐analyzing the CIRC Trial. European Journal of Clinical Investigation.

Øvrige studier:

3. Nye råd skal gi mer effektiv hjerneslagforskning

Europeiske forskere har de siste årene i samarbeid forsøkt å identifisere faktorer som gjør hjerneslagforskning ineffektiv og bortkastet, samt å gi gode eksempler på hvordan slik forskning bør gjennomføres. Ifølge ekspertgruppa bak denne nye artikkelen har dette ført til forbedringer, men de skriver at det fortsatt er stort rom for å gjøre ting bedre på mange områder. Professor Eivind Berge står i spissen for disse nye rådene om hvordan man bør planlegge og gjennomføre forskning på hjerneslag for å utnytte ressursene best mulig med tanke på å forbedre folkehelsa. Rådene er beregnet på både forskere, finansieringsinstitusjoner og andre bidragsytere innen slagforskning.

Studie: Berge, E., Salman, R. A. S., van der Worp, H. B., Stapf, C., Sandercock, P., Sprigg, N., MacLeod, M. R., Kelly, P. J., Nederkoorn, P. J., Ford, G. A., & European Stroke Organisation Trials Network Committee. (2017). Increasing value and reducing waste in stroke research. The Lancet Neurology, 16(5), 399-408.

4. Flerfaglig samarbeid i slagrehabilitering positivt for økt hverdagsaktivitet

Spesialiserte rehabiliteringssentre innen hjerneslag som har en flerfaglig tilnærming til behandlingen oppnår at pasientene blir mer aktive i hverdagen både tre uker inn i rehabiliteringsperioden og etter endt rehabilitering enn andre sentre. Flerfaglig samarbeid innebærer at flere yrkesgrupper arbeider med samme oppgave, men på hvert sitt område. Studien springer ut fra et internasjonalt nettverk av spesialiserte rehabiliteringssentre ledet fra Sunnaas Sykehus, og inkluderer 230 personer fra de ni klinikkene i nettverket. I tillegg til flerfaglighet var antall timer med behandling avgjørende for hverdagsaktiviteten til pasientene etter tre ukers rehabilitering, mens grad av funksjonshemming og alvorlighetsgrad av hjerneslaget var faktorer som spilte negativt inn.

Studie: Langhammer, B., Sunnerhagen, K. S., Lundgren-Nilsson, Å., Sällström, S., Becker, F., & Stanghelle, J. K. (2017). Factors enhancing activities of daily living after stroke in specialized rehabilitation. An observational multicenter study within the Sunnaas International Network. European journal of physical and rehabilitation medicine.

5. Måler fylningstrykk nøyaktig med hjerteultralyd

Denne studien fra Center for Cardiological Innovation ved Oslo universitetssykeshus viser at man kan identifisere pasienter med høyt fylningstrykk i venstre hjertekammer presist ved hjelp av hjerteultralyd. Høyt fylningstrykk er et tegn på hjertesvikt. Gullstandarden for å måle fylningstrykket er med kateter i hjertet, men dette er ofte upraktisk. 450 pasienter med ulike hjertesykdommer ble inkludert i studien. Forskerne sammenlignet et sammensatt mål av ulike ultralydvariabler med resultater fra hjertekateterisering, og 87 % av pasientene med høyt fylningstrykk ble identifisert ved hjelp av ultralydmetoden. Når man kombinerte ultralyd med klinisk vurdering av pasienten, økte man andelen som ble riktig diagnostisert sammenlignet med ved å kun gjennomføre kliniske undersøkelser.

Studie: Andersen, O. S., Smiseth, O. A., Dokainish, H., Abudiab, M. M., Schutt, R. C., Kumar, A., Sato, K., Harb, S., Gude, E., Remme, E. W., Andreassen, A. K., Ha, J-W., Xu, J., Klein, A., & Nagueh, S. F. (2017). Estimating Left Ventricular Filling Pressure by Echocardiography. Journal of the American College of Cardiology, 69(15), 1937-1948.

6.  Simuleringsmodeller avslører viktige mekanismer i syke hjerter

Kalsium regulerer en rekke funksjoner i hjertemuskelceller, og har stor innvirkning på den lange kjeden av hendelser som ender opp med at en hjertemuskelcelle trekker seg sammen. Ved hjerterytmeforstyrrelser, iskemisk hjertesykdom, hypertrofi og hjertesvikt er reguleringen av kalsium i hjertet forstyrret. Ved hjelp av avanserte datasimuleringsmodeller kan man få større innsikt i kalsiumhåndteringen i både friske og syke hjerter enn det man kan få utelukkende med bildediagnostiske verktøy. Simula Research Laboratory i Oslo jobber blant annet med å utvikle slike modeller, og i denne oppsummeringsartikkelen beskriver forskerne hvordan slik simulering har bidratt til den kunnskapen vi har om kalsiumhåndtering i hjertemuskelceller i dag. Spesielt de senere årene er det gjort store framskritt på området, og forskerne avslutter reviewet med å forespeile hvordan enda mer sammensatte simuleringsmodeller i framtida kan bidra til enda mer detaljert informasjon om forholdet mellom hjertemuskelcellers struktur og funksjon.

Studie: Maleckar, M. M., Edwards, A. G., Louch, W. E., & Lines, G. T. (2017). Studying dyadic structure–function relationships: a review of current modeling approaches and new insights into Ca (mis) handling. Clinical Medicine Insights: Cardiology, 2017(11), 0-0.

7. Intracellulært NAMPT kan bremse åreforkalkning

Enzymet nikotinamid fosforibosyl-transferase (NAMPT) kan være viktig i utviklingen av betennelsesceller som destabiliserer plakk og øker faren for akutt hjerte- og karsykdom. Denne nye studien tyder derimot på at intracellulært NAMPT har en betennelsesdempende effekt som motvirker dannelse av plakk. Studien benyttet genmanipulerte mus med høy risiko for åreforkalkning, og mus med overekspresjon av intracellulært NAMPT hadde redusert plakkbyrde og mer stabile plakk. Plakkstabiliteten avgjøres blant annet av balansen mellom inflammatoriske M1- og anti-inflammatoriske M2-makrofager i plakket, og videre eksperimenter viste at intracellulært NAMPT bidro til polarisering av M2-makrofager. Overekspresjon av intracellulært NAMPT førte ikke til noen økning av ekstracellulært NAMPT, som altså er koblet til destabilisering av plakk. Forskerne gjorde i tillegg funn som tyder på at disse resultatene også kan være relevante for åreforkalkning hos mennesker.

Studie: Bermudez, B., Dahl, T. B., Medina, I., Groeneweg, M., Holm, S., Montserrat-de la Paz, S., Rousch, M., Otten, J. J. T., Herias, V., Varela, L. M., Ranheim, T., Yndestad, A., Ortega-Gomez, A., Abia, R., Nagy, L., Aukrust, P., Muriana, F. J. G., Halvorsen, B., & Biessen, E. A. L. (2017). Leukocyte Overexpression of Intracellular NAMPT Attenuates Atherosclerosis by Regulating PPARγ-Dependent Monocyte Differentiation and Function. Arteriosclerosis, Thrombosis, and Vascular Biology, ATVBAHA-116.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply